Terje Bodin Larsen: Mannen fra Oljeberget

Religiøse oljetrykk og andre folkelige bilder

Hva er et oljetrykk?

Oljetrykket – det fernisserte fargelitografiet – var i sin tid en teknisk nyskapning som var fullt utviklet mot slutten av forrige århundre. Ordet «oljetrykk» henspeiler delvis på trykketeknikken, delvis på den tilstrebede likheten med oljemaleriet. Med mulighetene oljetrykket innebar til rimelig å kunne anskaffe fargelagte, glansfulle andaktsbilder, kongeportretter osv. av høy kvalitet ble dette ofte den første – og kanskje eneste – veggutsmykking hos mange «vanlige» familier. Tidens økende levestandard og dermed endrede innredningsskikker tilsa nemlig at det nå skulle henge innrammede bilder på veggene også i arbeider- og småkårshjem.

Oljetrykkenes motiver har nok slik sett fortsatt innflytelse på hva som finnes på veggene rundt i mange hjem. Selv om de fleste av disse bildene i dag er avskrevet og oftest kassert som gammeldags og smakløst «kitsch», representerer de på den annen side et viktig stykke kulturhistorie og et innblikk i hva som preget stuer og kammers den gang.

Teknisk sett er oljetrykket et fargelitografi, som er brakt til å ligne mest mulig et oljemaleri ved at det er fernissert med skjellakk og i tillegg ofte også trykket på strukturpreget papir, mest mulig likt lerret. Litografiet er en trykketeknikk som først ble tatt i bruk av franskmannen Aloys Senefelder rundt år 1800. Teknikken kan enklest beskrives slik: Overflaten på en polert steinblokk benyttes som trykkplate. Trykkplaten gjøres mottagelig for trykksverte ved at den påføres fete, sepeholdige stoffer. Den øvrige del av platen gjøres mottagelig for vann ved etsing med salpetersyre. Deretter finner trykkingen sted: Først fuktes trykkflaten med vann som kun vil bli opptatt av de deler av steinen der det ikke skal være trykk. Deretter påføres trykkfarven, som skyr de fuktige delene av steinen og kleber til de fete partiene, det vil si selve billedflaten. Farven trykkes så over på papiret gjennom en trykkpresse.

En slik teknikk kalles forøvrig flattrykk, da det ikke er noen nivåforskjell mellom de enkelte delene av trykkplaten. Det gjør at platen ikke blir slitt på samme måte som ved for eksempel tresnitt og kobberstikk. Litografiteknikken kunne derfor brukes til å trykke i nærmest ubegrensede opplag. Teknikken slo for alvor an ute i Europa på midten av 1800-tallet, og nådde altså et høydepunkt med de fernisserte fargelitografiene – «oljetrykkene» – rundt 1870–90.

May og Kühn

De viktigste masseprodusentene av oljetrykk for det nordeuropeiske og dermed også det norske markedet var de store tyske forleggerfirmaene E.G.May Söhne i Frankfurt og Gustav Kühn i Neu-Rüppin, derav tilnavnet «neu-ruppinere» som ofte brukes om disse bildene. Disse forleggerne trykket teknisk sett svært fullkomne trykk i store opplag til lave priser. Trykkene ble ofte solgt av omreisende kolportører og skreppekarer. I begynnelsen av vårt århundre ble etterhvert også glassmesteren – «glarmesteren» – og religiøse bokhandlere viktige «kunstformidlere». De tyske forleggernes størrelse og tekniske overlegenhet gjorde det umulig for lokale norske trykkeribedrifter å ta opp konkurransen, slik at så godt som alle folkelige trykk fra denne perioden er produsert i Tyskland. Den litografiske industrien i Norge i denne tiden produserte først og fremst topografiske trykk og billedserier av landskap og byer i Norge. Dens viktigste bidrag ble likevel trykking av reklameplakater og emballasje, ofte av svært høy teknisk og kunstnerisk kvalitet, etterhvert som industri- og forbrukersamfunnet vokste frem.

Også tidlige postkort er ofte eksempler på godt håndverk fra norske litografer. I dag overlever litografiet hovedsaklig som teknikk innenfor grafisk kunst. De mer tradisjonelle grafiske teknikker, som tresnitt og kobberstikk, og selvfølgelig oljemaleriet, var hele tiden forbeholdt det mer «kondisjonerte» billedmarked. Dette markedet foretrakk dessuten svart-hvitt grafikk, særlig nye teknikker som fotogravyr og stålstikk. Det glansede fargelitografiet, tross sin tekniske fullkommenhet, ble ansett som «simpelt».

Forut for oljetrykket møter vi forløpere som det håndkolorerte litografiet, som for eksempel portrettet av hertugparet Sophie og Oscar av Östengöthland, senere dronning Sophie og kong Oscar av Norge og Sverige, fra omkring 1860 Fargeleggingen ble gjort hovedsakelig ved bruk av sjablonteknikk. Selve litografiet ble først trykket i sort trykkfarge. ved hjelp av en sjablon eller mal av papp som ble lagt over bildet ble deretter enkelte felter raskt og effektivt fargelagt for hånd i en eller flere farger. Karakteristisk er den blå anilinfargen, som for første gang var blitt fremstilt syntetisk i Berlin mot slutten av 1840-årene. Denne tekniske nyvinning medførte blant annet at vår hjemlige koboltblåprodusent Blaafarveverket på Modum gikk konkurs i løpet av kort tid. Den andre mest benyttede fargen er gul.

Oljetrykkene avløses i begynnelsen av vårt århundre etterhvert blant annet av svart-hvitt gjengivelser av statuer og skulpturgrupper i marmor eller gips, vanligvis trykket i offsett-trykk. Thorvaldsens «Messias» var et særlig populært andaktsbilde. «Broderkyssen» som er avbildet her er fra omkring 1910. Det billigere offsettrykket, som var en av litografiteknikken, gjorde nå sitt inntog for fullt. Nå hadde man lært seg å overføre trykkbildet på en sylindrisk metallplate, som via en gummisylinder overførte fargen på trykkplatene til papiret. Det tunge arbeidet med litografsteinen var forbi, og de store mekaniske rotasjonspressene på vei inn.

Et annet eksempel på offsettrykket, denne gang i farger, er det avlange blomsterbildet, beregnet til å henge over skjenken i spisestuen. Skjenken er det avlange skapmøblet til dekketøy, duker og serviser som var ett uunnværlig innslag i våre olde- og besteforeldres interiør. Et tilsvarende større bilde var beregnet på å henge over dobbeltsengen. Blomstermotivene skulle bidra til å gjøre innredningen lys og hyggelig.

Motivene

Det viktigste religiøse billedmotiv var portrettet av den lidende Kristus og Jomfru Maria, her som pendanter. Oljetrykk ca 1880.
Oljetrykkenes motiver kan således deles i to hovedgrupper: de religiøse og de mer verdslige motiver. De religiøse motivene er først og fremt andaktsbildene. Dette er avbildninger av dem som går i forbønn for mennesket for Gud, altså Jesus og Maria, gjerne som parbilder som her. Helgener forekommer også ofte, selv i det protestantiske Norge. Deretter kommer bilder med fortellinger fra det Gamle og Nye Testamente, allegoriske fremstillinger av forskjellig slag, portretter av kirkefyrster og reformatorer samt bilder av mer allmenn religiøs karakter, som «lærebildet» om Jesu dom.

Det kan forresten nevnes at oljetrykket «Jesus gråtende på Oljeberget» kanskje er tidenes mest populære religiøse trykk, produsert i mer enn l0 millioner eksemplarer og fortsatt i handelen. Bildet er malt rundt 1890 av den tyske maleren Josef Untersberger, men signert med det mer klingende «Giovanni».

Noen av trykkene som ble solgt i Norge var også beregnet på salg i katolske land lenger sør i Europa. I tillegg til sin flerspråklige titteltekst, som så godt som alle trykk var utstyrt med, hadde da disse også påtrykt såkalt imprimatur eller trykketillatelse fra den katolske kirken, vanligvis fra den katolske biskopen i Limburg. Blant de verdslige motivene var konge- og fyrsteportrettene, som det flotte bildet av den unge keiser Wilhelm II, den viktigste gruppen. «Livets forskjellige stadier» var også et populært billedmotiv, med røtter tilbake til middelalderen. Her ble livet faser fra vugge til grav beskrevet, med vise ord med på veien. En versjon illustrerte mannens liv, en annen kvinnens som her. Teksten var på norsk, for denne utgaven hadde den tyske forleggeren skreddersydd for det norske markedet. I Tyskland fikk bildet tilsvarende tysk tekst.

Mor og barn var også et klassisk motiv, sammen med rene barne- eller voksenportretter som ikke gjengir noen bestemt person, men er ren dekorasjon, som det flotte portrettet av en ung dame eller kurtisane med fjærprydet hatt.

Oljetrykket som samlerobjekt

Selv om oljetrykkene opprinnelig ofte var stiftet rett på veggen uten glass og ramme, vil de fleste som overlever idag være i enkle trerammer fra siste halvdel av forrige århundre. Et «komplett» eksemplar bør derfor ha med tittelteksten, som dessverre ofte ble klippet bort før innramming, original ramme og glass. De som ikke opp gjennom årene er blitt kastet under oppryddinger og moderniseringer, har ofte fristet en ublid skjebne i kasse på loftet eller på utedoen, og har derfor ofte fukt- og andre skader. Men papiret og trykket er solid, og ofte har de overlevd forbløffende bra. Da er alt som skal til en forsiktig rens for støv og skitt og ettersyn av glass og ramme, inklusive utskiftning av kartong eller treplatebaksiden med syrefri kartong.
I tillegg til sin dekorative og kulturhistoriske verdi, som er det beste argument for å interessere seg for de gamle oljetrykkene, er det grunn til å tro at «neuruppinerne» etterhvert vil bli mer verdsatt også i Norge, og at prisene vil øke deretter. Et par hundrelapper for «Den lidende Jesus» i kassen av gamle rammer på neste bruktmarked er derfor sannsynligvis en god investering i dagens marked.
Artikkelen sto på trykk i Samler og Antikkbørsen nr 5 1999 ss 22-25.
Litteratur
Andersen, Mikael: Folkelig religiøs billedbrug i det urbaniserede landbohjem. En katolsk billedskat i Danmark fra slutningen af det 19. århundrede. Konsthistoriske studier nr 8, Helsingfors 1985 ss. 30-46.

Andersen, Mikael: Olietryk – en folkelig billedform. Utstillingskatalog utgitt av Odder Museum og Danmarks grafiske Museum/Dansk Pressemuseum 1990.

Bellini, Paolo: Manuale del Conoscitore di Stampi A. Vallardi, Roma 1998.

Clausen, V.E.: Folkelig Grafik i Skandinavien. H.M. Bergs forlag A.S. 1973.

Curwen, Harold: Processes of Graphic Reproduction in Printing. Faber and Faber, London 1934.

Eckholff, Julie Waaler: Helgener gjennom tidene. Fakta og Legender. IKO-Forlaget AS, Oslo 2000.

Ehrensvärd, Ulla: Oljetryck. Varberg Museums Årbok 1970, ss. 65-100.

Finaldi, Gabriele: The Image of Christ, The Catalogue of the Exhibition Seeing Salvation. National Gallery, London/Yale University Press 2000

Gascoigne, Bamber: How to identify prints. Thames and Hudson, London 1986.

Gleeson, Janet: Miller’s Collecting Prints & Posters. Miller’s, London 1997

Gretton, Thomas: Murders and Moralities. English Catchpenny Prints 1800-1860. British Museum Publications, London 1980.

Hauge, Marius: Gamle Norge på trykk. Grafikken og historien. Andresen & Butenschøn, Oslo 1998.

Hellemo, Geir: Guds Billedbok. Virkelighetsforståelse i religiøse tekster og bilder. Pax Forlag, Oslo 1999.

Helliesen, Sidsel: Vi ser på grafikk. C.Huitfeldt Forlag AS, Oslo 1987.

Larsen, Terje Bodin: Religiøse og andre folkelige oljetrykk. Samler & Antikkbørsen nr 5 1999 s 22-25.

Larsen, Terje Bodin: Mannen fra Oljeberget. Religiøse oljetrykk og andre folkelige bilder. Utstillingskatalog Galleri Bomuldsfabriken, Arendal 23.05-14.06 1998.

Londos, Eva: Religiösa bilder i frikyrklig hemmiljö. Konsthistoriske studier nr 8, Helsingfors 1985, s 214-220.

Morgan, David: The Sacred Gaze – Religious Visual Culture in Theory and Practice. University of California Press, 2005.

Morgan, David: Visual Piety – A History and Theory of Popular Religious Images. University of California Press, 1998.

Mørstad, Erik: Visuell analyse. Abstrakt Forlag, Oslo 2000

Nilsen/Kvideland/Reme: Himmelen i kvardagen. Religiøse og folkelege trykk. Utstillingskatalog Hå Gamle Prestegård – Kulturetaten i Hå 2000.

Ouspensky, Leonid/Lossky,Vladimir: The meaning of icons. St. Vladimir’s Seminary Press, New York 1999.

Johnsen, John G.: Steinene taler. Den litografiske bransjen gjennom 200 år. Meri A.S., Stavanger i samarbeid med Stavanger Grafiske Fagforening, Stavanger 1998.

Jonsson, Hedvig Brander: Tyska litografier I Sverige, Danmark och Norge. I: Tyskland og Skandinavia – Impulser og brytninger, Norsk Folkemuseum Oslo 1997, s 251-253.

Jungmarker, Gunnar: Mannerhjerta och Litografikonsten i Sverige. I: Om Litografi, Stockholm 1958, ss 8-41

Jungmarker, Gunnar: Kistebrev utförda i stentryck. I: Om Litografi, Stockholm 1958, ss 42-63

Jungmarker, Gunnar: Fehr & Müller. De första yrkeslitograferne i Sverige. RIG, Stockholm, LXIII, 1980, ss 37-52.

Papastratos, Dory: Paper Icons. Ortodox Religious Engravings 1665-1899, I-II. Papastratos Publications, Athen 1990.

Papastratos, Dory: Paper Icons from the Dory Papastratos Collection. Catalogue. Historical Archives – Museum of Hydra 9.7-21.10.2005