Eros, mystikk og eventyr

Louis Moe og hans kunst

Louis Moe på sitt kjære Juvlandsæter ca 1910.

Louis Moe på sitt kjære
Juvlandsæter ca 1900.

Maleren, tegneren, bokillustratøren og forfatteren Louis Maria Niels Peder Halling Moe var født i Arendal 20. april 1857, og døde i København i 23. oktober 1945. Han var en av Nordens mest betydelige tegnere og bokillustratører i tiden før og rundt første verdenskrig, og da først og fremst kjent som illustratør av eventyrbøker for barn.

Hans barnebøker og illustrasjoner gis stadig ut, men Louis Moe er i dag i stor grad glemt i Norge, ikke minst i sin fødeby Arendal. Hans manglende anerkjennelse i Norge kan ha å gjøre med hans samtidighet med Theodor Kittelsen (1857-1914), som så vel i sin samtid som i dag står som den store kunstneriske formidler av eventyr, sagn og folketro i vårt land i denne perioden.

Det er for øvrig verd å merke seg at også Theodor Kittelsen, som var født i Kragerø, bodde i Arendal i årene 1871-74 og fikk sin kunstneriske utdannelse (i Kristiania og München) betalt av de samme velstående Arendalsborgere (familiene Aall, Dedekam, Kallevig m.fl.) som betalte Louis Moes utdannelse ved Kunstakademiet i København.

Familien Moes landsted Egelund

Familien Moes landsted Egelund, Egelundsveien 1 i Arendal. Revet av Arendal kommune 1990. Familien bodde resten av året i Nygaten i sentrum, hvor tannlege Moe også hadde sin praksis.

Louis Moe’s far var tannlege Halvor Georg Theodor Moe (1826-1877), gift med sin kusine, prestedatteren Hansine Halling (f. 1824). Halvor Moe, som var født i Danmark som sønn av offiseren og portrettmaleren Nils Moe, var først utdannet gullsmedmester og juveler. Han slo seg deretter ned i Arendal som byens første faste tannlege, forfattet bøker innen tannmedisin osv. Han var sterkt samfunnsinteressert, var aktiv i byens musikk- og teaterliv og opptatt av skyttersaken.

Halvor Moe var politisk konservativ, tilhenger av unionen med Sverige og medstifter av en konservativ arbeiderforening.

Tannlege Halvor Georg Theodor Moe (1826-1877), Louis Moe's far.

Halvor Moe (1826-1877)

Fortegnelse over bidragsytere til Moes utdannelse på Kunstakademiet i København 1880

Bidragsyterne til Louis Moes kunstutdannelse.

Arendal var på den tiden en blomstrende handels- og sjøfartsby, noe som hadde resultert blant annet i etablering av museum og bibliotek, høyere skole, avis- og boktrykkeri osv i årene 183050. Ved farens tidlige død ble imidlertid familien Moes økonomi vanskelig og velstående venner og forbindelser måtte bidra til unge Louis’ utdannelse.

Louis Moe og Theodor Kittelsen bodde altså samtidig i Arendal i ungdomstiden, og var begge elever av Julius Middelthun ved Den kgl. Tegneskole i Kristiania i 1874, før Moe dro til København og Kittelsen til München. De må ha truffet hverandre og kjent hverandre i denne tiden. Deres senere felles interesser og motivkrets kan tyde på det samme, selv om interessen for det nasjonale, for troll, sagn og mystikk uansett lå sterkt i tiden.

Louis Moe vendte aldri tilbake til hjembyen i sitt voksne liv, men under studietiden i København var han av og til hjemme i Arendal i sommerferien og holdt da tegnekurs for byens kunstinteresserte. Den Vestlandske Tidende skriver 17. mai 1879 i sin notisspalte på førstesiden:

«Som man vil se av et Avertisement i vort Dagsnummer agter hr. Louis Moe under et midlertidig Ophold i Hjemmet at give Undervisning i Tegning. Vi kunne med Tryghed anbefale dette Foretagende, aldenstund vi fra Danmarks mest fremragende Kunstnere har seet de mest smigrende Vidensbyrd angaaende hr. Moes Begavelse og Dygtighed.»

Fra Den Vestlandske Tidende, 17. mai 1879

Vestlandske Tidende 17. mai 1879.

Louis Moe og hans kunst, København 1947

Blant sine mange bokutgivelser illustrerte han blant annet den store tobindsutgaven av H.C. Andersens Eventyr fra 1900, og i anledning 200-årsjubileet for H.C. Andersens fødsel gir Danmark i år ut en serie jubileumsfrimerker hvor Louis Moes tegning av Den stygge andungen illustrerer H.C. Andersens eventyrforfatterskap.

Louis Moe og H. C. Andersen

En rekke av store kunstnere, danske og andre, har gjennom tidene illustrert bøker av danskenes store forfatter Hans Christian Andersen, ikke minst fordi H.C. Andersen slo gjennom i en tid da mulighetene åpnet seg for alvor til å trykke illustrerte bøker i store opplag. H.C. Andersen var den store eventyrforteller, og offentliggjorde i sin levetid 156 eventyr. Senere er 18 andre eventyr dukket opp. I tillegg kommer 14 romaner og noveller, ca 50 dramatiske historier, et dusin reiseskildringer, omkring 800 dikt og et vell av biografiske arbeider som eksempelvis brev og tegninger.

De to store danske illustratører i H.C. Andersens samtid var Vilhelm Pedersen (1820-1859) og Lorenz Frølich (1820-1908), og deres eventyrillustrasjoner kommer i nye opplag den dag i dag.

Louis Moe illustrerer den store tobindsutgave som utkommer på Christian Erichsens Forlag i 1926. Louis Moe innfører sine norske troll og uhyrer også i H.C. Andersens fortellerverden.

I anledning av 200-året for H.C. Andersens fødsel utgav Post Danmark den 2. mars 2005 fire frimerker med H.C. Andersen – motiver. Frimerket med verdien kr 6,50 har mottoet «Den skrivende H.C.Andersen».

Den skrivende H.C. Andersen

På frimerket sees et utsnitt av første side i manuskriptet til selvbiografien «Mit Livs Eventyr», samt Louis Moe’s tegning av Den grimme elling.

Frimerket er designet av grafikerne Mette og Eric Mourier og trykkes i en kombinasjon av stålstikk og offset. Gravyren til stålstikkdelen et utført av gravøren Lars Sjøblom.

De øvrige merkene i serien er:

  • 4,50 kr – Portrett av H.C. Andersen, etter foto av hans vertinne Thora Hallager sist i 1860-årene
  • 5,50 kr – Den kunstneriske H.C. Andersen, illustrert med en saks og et av hans mange papirklipp.
  • 7,50 kr – Den reisende H.C. Andersen. Frimerket viser H.C.Andersens marrokanske reisestøvler og et utsnitt av hans skisse av Villa Borghese i *Roma, hvor han feiret jul i 1833.

Hovedkilden til kunnskap om Louis Moe og hans kunst er boken med samme tittel som utkom i Danmark to år etter hans død og med nevøen Bjørn Moe, Rolf Schütze og Kai Flor som forfattere.

For en mer kortfattet oversikt over hans liv og virke vises til den norske barnebokforskeren Sonja Hagemanns artikkel i Norsk Kunstnerleksikon, Oslo 1983, samt til Weilbachs Dansk Kunsterleksikon, København 1994.

Sonja Hagemann: Louis Moe

Fra: Norsk Kunstnerleksikon, Universitetsforlaget 1983, bd. II, s 942-943.

MOE, Louis Maria Niels Peder Halling, maler, tegner og grafiker, f. i Arendal 20. april 1857, d. 23. okt. 1945. Sønn av tannlege Halvor Georg Theodor M. og Hansine Constance Halling. Gift i 1897 med Inger Møller.

Utdannelse:

Elev av Julius Middelthun; Kunstakademiet i København under bl.a. Frits Vermehren og Jørgen Røed 1876-1882; Kunstnernes frie Studieskole, København under Laurits Tuxen vinteren 1882-83; elev av Carl Locher, Danmark 1900; elev av Alf Jacobsen, Danmark 1905.

Stipender, reiser og utenlandsopphold:

Schäffers Legat 1876-77, 1879-81, Hielmstierne Rosencrones Legat 1905.  Bosatt i København fra 1876, årlige sommeropphold i Norge.

Liv og virksomhet:

Moe ønsket opprinnelig å bli billedhugger og var elev av Julius Middelthun, men han valgte å bli maler og kom i 1875 til København hvor han ble opptatt på akademiet i 1876. Moe slo seg ned i Danmark etter studietiden. Fra 1897 var han hver sommer 4 måneder på Juvlandsæter, Vrådal i Telemark. I boken Langt, langt borte i Skoge! (1904) klarla han hva Telemark har betydd som inspirasjonskilde for hans kunst. I årene før 1. verdenskrig var Moe en anerkjent kunstner i hele Norden innen tegnekunst, bokkunst, radering, litografi og illustrasjonskunst. Han tegnet dyr og landskapsstudier, nymfer, døden, hekser og godmodige småtroll, helvetes gru, yndefulle barn og krigstegninger fra første verdenskrig. Illustrasjonene spenner fra idyll til uhygge, vemod, løssluppen humor, fra det groteske til det yndefulle, fantasifulle og fabulerende. Moe hadde en uvanlig arbeidskapasitet. Hans viktigste innsats var som tegner og illustratør av billedverk, ofte til egne tekster. Hans mytologiske verker innledes med S. Tvermose-Thyregod: Oldemoders Fortælling om Nordens Guder (1890). Et hovedverk er det mektige og fantasifulle Ragnarok.  En Billeddigtning (1929). I 1890-årene stod han i hele Skandinavia som barnas kunstner fremfor noen. I E. Kraft: Mellem Trolde (1896) med musikk av F. Henriques, foregrep han radioens og fjernsynets virkemidler. Hans billedhistorier uten tekst kan sees som forløpere for den kunsterisk verdifulle tegneserien. Av malerier som har vært utstilt kan nevnes Portrettgruppe (1887), Jætteætt (1888), September Eftermiddag ved Vestfjorden (1890), Bondepige fra Norges Vestkyst (1891) og Et Drageoffer (1894). I 1900 begynte Moe å radere, i 1905 å litografere. Moe tegnet tallrike ex libris, bokomslag og vignetter. Leilighetsvis arbeidet han for Den kgl. Porcelainsfabrik i København.

Utstillinger:

Separatutstillinger:
Kunstindustrimuseet, Oslo 1904

Kollektivutstillinger:
Høstutstillingen Oslo 1886-91
Charlottenborgudstillingen, København 1885-1909, 1911-1942
Brussel 1910
Den illustrerte Norske Bok 1900-1950
Kunstindustrimuseet, Oslo, Vestlandske Kunstindustrimuseum, Bergen,
Nordenfjeldske Kunstindustrimuseum, Trondheim 1950

Priser, premier og utmerkelser:

Gullmedalje Brussel 1910.  Ridder av Dannebrog 1931.

Portretter:

Selvportrett (1885) gjengitt i E. Von Zweigbergk: Barnboken i Sverige 1750-1950, Stockholm 1965.

Litteratur:

Folkebladet, Kristiania 1890 s. 336

The Studio, London 1904, vol. 33 s. 266

P. Krohn:  Louis Moes illustrasjoner, Kunst,  København 1904-05 s 12 (ill.)

J. Thiis: Norske malere og billedhuggere, Bergen 1907, bd. 2, s. 363-64

Nordisk Familjebok, København 1913 bd. 18

Dansk biografisk Haandbog, København 1921

V. Tryde: Fortegnelse over Louis Moes grafiske arbeider, København 1924

Salmonsens Konversationsleksikon, København 1924, bd. 17, s. 155

Fyens Venstreblad 18.4.1929

Nationaltidende 19.4.1929

Politiken, 19.4.1929

Thieme-Becker: Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler, Leipzig 1930, bd. 24, s. 607

H. Jerrild i Gads danske Magasin, København 1935 s 30-39

Berlingske Aftenavis sitert i Varden 13.4.1939

Vem är vem i Norden, Stockholm 1941 s. 260

L. Østby i W.P.Sommerfeldt (red.): Wessel og Norge, Oslo 1942 s 175-76

Gelsteds Kunstnerleksikon, København 1942 s 129

H. Jordan i Morgenbladet oktober 1945 (nekrolog)

H. Gran: Billedhuggeren Julius Middelthun, Oslo 1946

Illustrators of children’s books 1744-1945, Boston 1947

Weilbachs Kunstnerleksikon, København 1949, bd. 2 s 385-86

B. Moe, R. Schütze og K. Flor: Louis Moe og hans kunst, København 1949

A.B. Sundseth og A.C. Melhus: Norsk illustrasjonskunst 1850-1950, Oslo 1952, s. 114-16 (ill.)

H. Vollmer: Allgemeines Lexikon der bildenden Künstler des XX Jahrhunderts, Leipzig 1956, bd. 3, s 404

E. von Zweibergk: Barnboken i Sverige 1750-1950, Stockholm 1965

R. Schütze i L. Moe: Troldebogen, København 1966

Billedkunstens Hvem – Hvad – Hvor, København 1969, bd. 1 s. 208-10

Registre til Kunst og Kultur 1910-1967, Oslo 1971, s. 227

Aschehougs Konversasjonsleksikon, Oslo 1970, bd 13, sp. 671

S. Hagemann: Barnelitteratur i Norge 1914-1970, Oslo 1974, reg. s. 326

Agder, Bygd og by i Norge, Oslo 1977, s 222

P. Gammelbo: Børnenes tegner, Cras, København 1979, hefte 21, s 14-18 (ill.)

Aschehougs og Gyldendals store norske leksikon, Oslo 1980, bd.8 s 313

Fra Weilbachs Dansk Kunstnerleksikon

Moe, Louis Maria Niels Peder Halling, 1857-1945, maler og tegner.

*20.4.1857 på Hovet ved Arendal, Norge. D. 23.10.1945 i Kbh., begr. smst. (Garn.) Da. indfødselsret 1919. Forældre: Tandlæge Halvor Georg Theodor M. og Hansine Constance Halling. -22.6.1897 i Kbh. med Inger Møller, *31.10.1868 smst., d. 12.9.1954 smst., datter af hofpianofabrikant Frederik Albert N. og Ida Alvine Schmidt.

Uddannelse:

Elev av billedh. Julius Middelthun, Norge, en kort periode; Kunstakad. Kbh. (. Vermehren og Jørgen Roed) fra 1876; Kunstnernes Studiesk. (L. Tuxen) 1882-83; lærte radering af Carl Locher; litografi af Alf. Jacobsen.

Stipendier og udmærkelser:

Hielmstierne-Rosencrone 1882; guldmed., Bruxelles, 1910 (radering).

Rejser og udlandsophold:

I Danm. fra 1875, permanent oph. fra 1880erne; fast sommeroph. i Norge fra 1897.

Udstillinger:

Dec. udst. 1881; Charl. Forår 1885-1909, 1911-34, 1936-39, 1941-42; Nord. Udst. 1888; verdensudst. Bruxelles 1910; Charl. Eft. 1929, 1939, 1946 (Mindeoph.); KE 1929.

Separatudstillinger:
Kunstindustrimus. 1904; 1934; Bergen og Kristiania 1886, 1887, 1888.

Værker:

Malerier:
Figurfrise, Arendals Middelsk. (1882); Jætteæt (udst. 1888); Et drageoffer (udst. 1892).

Grafik:
Ca 160 raderinger; ca. 25 litografier (1905-16).

Illustrationer:
Oldemoders Fortælling om Nordens Guder ved S. Tvermose-Thyregod, 1890;  Johan Krohn:  Eventyret om Hans og Grethe, 1892; Danm. Hist. i Billeder, 1892; Holger Drachmann: Kitzwalde, 1895; Saxos Danmarkskrønike, 1896-98;  Joh. Herman Wessel:  Udv. Skrifter, 1898; Tusind og een Nat, 1900, svensk udg. 1899-1901; H.C.Andersens Eventyr, 1926; Ragnarok.  En billeddigtning, 1931; Asbjørnsen og Moe: Norske Folkeeventyr, 1936; desuden vignetter og andre bogarbejder; repr. i Kobberstiksaml.; Kunstindustrimus.; Rasmus Bergs Saml., Bergen.

Louis Moe opretholdt forbindelsen med Norge gennem lange sommerophold på sin egen gård i Telemarken. Det stærkt fabulerende og evnen til at skabe fritformede og underholdende kompositioner førte ham i 1880erne fra maleriet til grafikken. De væsentligste malerier af M. hører således hjemme før århundreskiftet, hvor der endnu var noget søgende over talentet. En «Figurfrise» var opprinnelig ophængt i Arendals Middelskole, mens motivkredsen og det gammelnorske fremgår af titler som Ætteæt og Et drageoffer. Som grafiker overtog han, ikke mindst ved hjælp af sin mesterlige anvendelse af stregklicheen, en plads som illustrator i forlængelse af bl.a. Lorenz Frølich, Theodor Kittelsen og Erik Werenskiold.  Talentet nåede uanstrengt fra det lyriske og barnligt anekdotiske til det eventyrligt fantaserende, der ikke mindst henrykkede ved sine norske indslag. M.s frodige arbejdskraft kom ikke mindst til udtrykk i den lange række bøger, han illustrerede. Kunstneren vandt sig især et navn gennem sine børnebøger, herunder henved 30 med sin egen tekst. Det sammensatte i talentet kom til udtrykk i utallige sideprodukter såsom bogomslag, blad- og tidsskriftstegninger, exlibris, ligesom M. lejlighedsvist arbejdede for Den kongelige Porcelainsfabrik.

Litteratur:

Pietro Krohn i: Kunst VI, 1904;  Min egen billedbog. 100 Reproduktioner efter Malerier i Olie og Vandfarve, Tegninger og Grafiske Blade, 1919;  Fort. over Louis Moes grafiske Arbejder, udg. af Vilh. Tryde, 1924;  Inger Simonsen:  Den da. Børnebog i det 19. Aarh., 1942;  Bjørn Moe, Rolf Schütze og Kai Flor:  Louis Moe og hans Kunst, 1949;  Margaretha Rossholm:  Sagan i nord. sekelskiftekonst, 1974;  Erik Dahl;  Da. H.C.Andersen-illustrationer, 1975;  Mette Thomsen:  Kunsten og folkehøjsk., 1982;  Vibeke Stybe:  Fra billedark til billedbog, 1985.

H.E.N-N. (Hans Edvard Nørregård-Nielsen).
Fra Weilbachs Dansk Kunstnerleksikon, 4. utg. København 1994, bd. 5 s 414-415.

Astrid Høvik har skrevet en omfattende artikkel om Louis Moe og hans oppvekst og forhold til Arendal i Sånn var det – Årskrift for Arendal Historielag 1999 nr 3 ss 53–68. Artikkelen kan du lese her.

Louis Moes bolig i Store Strandstræde 21, København (2006)
Louis Moes bolig i Store Strandstræde 21, København (2006)

En oversikt over Louis Moes grafiske arbeider frem til 1924 ble publisert av hans grafikkforlegger Vilhelm Tryde i København samme år. En oppdatert versjon vises nedenfor under «Grafiske verk». En oversikt over hans viktigste bøker og illustrasjonsarbeider er gitt i Agderforfattere gjennom tidene – En bibliografi, Kristiansand 1988. En mest mulig komplett oversikt over hans utgivelser finner du via «Bibliografi» nedenfor, der finner du også lenke til en oversikt over hans arbeider som Ex libris-kunstner.

Det er ikke så mye av Louis Moes arbeider tilgjengelig i museer eller samlinger. De store utsmykningene Handelens og Sjøfartens Velsignelser henger i dag i Aust Agder Kulturhistoriske Senter i Arendal.

Handelens og Sjøfartens Velsignelser.

Bomuldsfabriken Kunsthall i Moes fødeby Arendal viser i sin «Louis Moe-salong» en permanent utstilling av  Louis Moes grafikk, tegninger og bokillustrasjoner. For nærmere presentasjon av utstillingen, se her. I oversikten over Moes grafikk er de verker som er representert i Louis Moe-salong angitt med «TBL»

En større samling av hans grafiske arbeider, med vekt på eventyr- og naturmotivene i hans arbeid, finnes i Louis Moe Galleriet i Vrådal. Samlingen er hovedsakelig et resultat av utlån fra Moes familie til Kviteseid kommune, først og fremst ved et langtidslån omfattende cirka 60 arbeider fra Moes grandniese Millica Horvath Broberg i 1996.

Louis Moe tilbrakte selv 4 måneder hver sommer hele sitt voksne liv på sommerstedet Juvlandsæter han fikk bygget Vrådal. I oversikten over Moes grafikk, er de verker som er representert i Louis Moe Galleriet angitt med «LMG».

Den største samlingen av Louis Moe’s grafikk er i dag i Vejle Kunstmuseum i Vejle, Danmark. Denne samlingen ble overdratt museet i 1947 fra Det kgl. Bibliotek, København, hvor den opp gjennom årene var samlet som et resultat av pliktavleveringene fra trykkverkstedene og litografanstaltene Moe benyttet i København. I oversikten over Moes grafikk er de verker som er representert i Vejle Kunstmuseum angitt med «VKM».

Vejle Kunstmuseum holdt en større utstilling av Louis Moes grafiske arbeider i 1985. Katalogen fra utstillingen er gjengitt her.

Av andre større utstillinger av Moes arbeider kan nevnes:

Bomuldsfabriken Kunsthall i Arendal viste 16.8.03–21.09.03 utstillingen Intermezzo. Louis Moe – Grafiske arbeider 1900–1942, den første større mønstring av Louis Moes kunst i hans egen hjemby.

26.09.–01.11.2009 viste Bomuldsfabriken utstillingen Kittelsen og Moe, hvor Theodor Kittelsens og Louis Moes kunstnerskap for første gang ble satt opp mot hverandre i en felles utstilling. Katalog fra utstillingen finner du her.

Kunsthall Grenland i Porsgrunn viste 15. juni–15. september 2013 utstillingen Louis Moe – Sverre Malling, hvor Moes arbeider ble presentert sammen med den norske samtidskunstneren Sverre Malling. Les Grenland Kunsthalls omtale av utstillingen her. Samtidig utgav forlaget No Comprendo Press i samarbeid med Kunsthall Grenland boken Sverre Malling – Louis Moe. Boken gjengir en rekke verk av Louis Moe og Sverre Malling, en samtale mellom Malling og kurator Line Ruud Ørslien samt en artikkel om Louis Moe av Trine Otte Bak Nielsen. For nærmere omtale av boken, se her.

Utstillingen ble videreført i FABELAGTIG – Nordiske tegninger af Louis Moe, Sverre Malling, Julie Nord og Ragnar Persson (PDF) i Kunstforeningen Gammel Strand, København 6. desember 2013–16. februar 2014.

ARTendal Bomuldsfabriken Kunsthall viste utstillingen Det Tapte Paradis. Louis Moe – Bokillustrasjoner 8. september til 16. oktober 2016. Se katalogen her .

Galleri Kunstverket, Oslo, viste 30.08.-23.09.2018 utstillingen Printing in the Infernal Method med Louis Moe, Roj Friberg, Arne Bendik Sjur og Sverre Malling. Nærmere presentasjon av utstillingen finner du her.

Gallen-Kallela Museet, Esbo, Finland arrangerte 8.2 – 26.4 2020 utstillingen Nordic Noir, et møte mellom seks finske og norske kunstnere: Akseli Gallen-Kallela ( 1865-1931),  Sverre Malling (f. 1977), Louis Moe (1857–1945), Jarmo Mäkilä (f. 1952), Odd Nerdrum (f. 1944) och Hugo Simberg (1873–1917). Utstillingen var lydsatt av Cornelius Jakhelln & Tvisyn. Nærmere presentasjon av utstillingen finner du her.

I forbindelse med utstillingen publiserte Juha-Heikki Tihinen essayet Noir and Plus Noir – Sombre Siblings.  Teksten kan du lese her.

Det viktige svenske kunstmuseet Prins Eugens Waldermarsudde i Stockholm avholdt 5.9 2020 – 23.5 2021 utstillingen Trollbunden – John Bauer och den magiska naturen. «Magisk, besjälad natur med djupa, mystiska skogar och naturväsen som troll, älvor och näcken lyfts fram i denna utställning där måleri, grafik och skulptur från sekelskiftet 1900 interagerar med fotografi och installationskonst av samtida konstnärer.».  Utstillingen viste et bredt utvalg av nordiske kunstnere fra perioden, som  John Bauer (1882-1918), Louis Moe (1857-1945), Theodor Kittelsen (1857-1914),Agnes de Frumerie (1869-1937) og Akseli Gallen-Kallela ( 1865-1931), sammen med samtidskunstnere som  Maria Friberg (1966-) og Tori Wrånes (1978-).  For nærmere presentasjon av utstillingen, se her.

I forbindelse med utstillinge publiserte museet en fyldig katalog med tittelen Trollbunden – John Bauer och den magiska naturen, redigert av Carina Rech og Karin Sidén, henholdvis utstillinges kurator og museets direktør.  Katalogen omfatter blant annet bidraget Troll kan tecknas.  Naturväsen i Theodor Kittelsens och Louis Moes konst ( ss 221-249) av Nasjonalmuseets kurator Vibeke Waallann Hansen. 

For auksjonsnoteringer og annen omsetning av Louis Moes kunst, samt gjengivelse av malerier og andre enkeltverk i privat eie, se menypunkt «Omsetning» nedenfor.

 Vilhelm Tryde:  Fortegnelse over Louis Moe's grafiske arbejder, København 1924

Min interesse for Louis Moe har ikke bare sammenheng med hans bakgrunn fra vår felles fødeby Arendal. I tillegg til det høye kunstneriske nivå som preger det meste av hans arbeid, knytter det seg etter min mening særlig interesse til den del av hans bilder og motivkrets som knytter seg til det mystiske og symbolladede, gjerne med en sterk erotisk undertone. Gjennom bruk av elementer fra eventyr og fabelverdenen, samt mytologiske motiver, skildrer han møtet mellom natur, mystikk, eros og død på en måte som er sterkt fascinerende.

Det er mitt håp at denne hjemmesiden over tid skal dokumentere de fleste av Louis Moe’s grafiske og andre arbeider. En stor takk til kunsthandleren og Moe-samleren Otto Pinnau, København, som har bidratt med mange nyttige opplysninger og gode råd i forbindelse med mitt arbeid med Louis Moe, samt til galleriansvarlig ved Louis Moe Galleriet i Vrådal, Svein Straumsnes, som også har bidratt med opplysninger og bilder. Det samme har den danske Louis Moe-kjenneren Claes D. Jensen.

Portrett Louis Moe

Illustrasjonene Louis Moe på Juvlandsæter og Familien Moes landsted samt fortegnelsen over bidragsytere til Moes utdannelse er fra Aust-Agder Kulturhistoriske Senters samlinger. Aust-Agder Kulturhistoriske Senter i Arendal (AAKS) har en betydelig arkivsamling knyttet til Louis Moes liv og arbeid.

Handelens og Sjøfartens Velsignelser eller Havet bringer sine rikdommer er avbildet etter originalen som tilhører Aust-Agder Kulturhistoriske Senter, der den også er utstilt. Foto ved Tore Knutsen, AAKS.

Portrett og signatur Louis Moe er gjengitt etter Louis Moe og hans kunst, København 1947.

Litteratur

Sonja Hagemann: De tegnet for barna. Norske kunstneres illustrasjoner i bøker for barn. Tiden Norsk Forlag 1986, s. 74, 8488, 107.