Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal – forfatterbiografier

Når det gjelder bøker som er listet under «Andre utgivelser» er utgiversted vanligvis Arendal, når ikke annet er oppgitt.

Johan Agerholt

Utgivelser medtatt her:

A. O. Andersen. (Halvorsen I, s 49) 1831–1878

Utgivelser medtatt her:

Andre utg. av samme forfatter:

  • Efterretninger for Søfarende. Samlede og udgivne af E. Brønlund og A. O. A. Bd I–II. 1863–64.

Axel Christian Smith Arbo

Axel Christian Smith Arbo, f. i Åmli 2. mai 1825, død i Arendal mai 1906. Lege og botaniker, sønn av sogneprest i Åmli William Arbo, f. i Drammen 1785, d. i Arendal 1855 og Andrea Smith, f. i Trysil 1783 d. i Arendal 1866. Hennes far var prost Axel Smith i Øyestad, hvor W. A. var kapellan 1821-25.

Etter noen år som distriktslege og lege ved Rikshospitalet, var Axel Arbo fra 1863 bosatt i Øyestad ved Arendal. På grunn av dårlig helse praktiserte han etter hvert lite som lege, men brukte mye tid på brevskriving og bøker. Han var også en ivrig fjellvandrer og en av de første som besteg Galdhøpiggen (1855). Deler av Arbos forfatterskap er på landsmål.

Se også:
Anton Aures artikkel om Arbo i serien Nokre gamle maalmenner – Stutte skildringar fraa den fyrste maalstrævstidi, By og Bygd 1914 (gjengitt nedenfor).
Oddmund Ljone: Axel Arbo. En av det norske turistlivs pionerer. I Den Norske Turistforenings Årbok 1916 ss 56–57.
Tore Ouren: Axel Arbo som botaniker. I Kristiansands Museums Årbok 1979 ss 49–54.
(Halvorsen I, s. 74–75).

Utgivelser medtatt her:

Andre utg. av samme forfatter:

  • Grundrids av Planterigets Naturhistorie, til Skolebrug, med 73 Træsnit. Christiania 1852. 2. utg. 1856. 3. utg. 1862. 4. utg. 1870.
  • Tabellarisk Oversigt over Hvirveldyrene. Christiania 1854.
  • Positivismens rene idì
  • Naturens Bog elementarisk fremstillede af Fr. Schoedler; fri Bearbeidelse paa Norsk ved A. Arbo … [et al.]; med 514 Træsnit og et Stjernekart utgitt av Feilberg & Landmark, Christiania 1867 (flere oppl.).
  • Sætersdalen. I H. G. Heggtveit: Fra Nordens natur og folkeliv, Kristiania 1880, ss 222–223.
Axel Arbo
Axel Arbo. Av Anton Aure

Nokre gamle maalmenner
Stutte skildringar fraa den fyrste maalstrævstidi
II. Axel Arbo

Millom dei som freista seg med serformer i landsmaalet den fyrste tidi, maa ein og nemna dr. Axel Arbo. Han høyrde ogso til dei som vilde leggja maalet nærare inn til gamallnorsk enn Ivar Aasen hadde gjort; men so gamallnorsk som Jan Prahl i «Hungrvekja», var Arbo ikkje. Det er mest i nokre endingar og i sume einskilde ord han skil seg ut ifraa Aasen.

Det var i 1859, aaret etter at «Hungrvekja» var komi, at Arbo gjorde sin vesle freistnad med aa skriva nynorsk. Det vart aldri noko meir enn denne freistnaden med honom; men daa det er sers forvitneleg for oss maalfolk aa høyra um alle som freista seg i desse aller fyrste aari, so tek eg Arbo med her.

Axel Christian Smith Arbovart: fødd i Aamlid i Nedenes den 2. mai 1825. Far hans William Arbo var daa prest i Aamlid. Han las privat til studenteksamen, som han tok i 1841. Daa han i juni 1842 hadde teke andre-eksamen for han til Kjøbenhavn og studera medisin der i tri åar. So kom han attende til Kristiania og tok medisinsk embætteseksamen i oktober 1848 med haud. Han la seg sers etter aa studera naturfag, helst daa botanik, og han skreiv ei lærebok i botanik som vart lenge brukt paa skularne. I fleire aar var han lærar i naturfag paa Nissens skule og gav desutan privatupplæring aat studentarne. Han var jamvel med aa tevla um eit professorat i botanik; men professor vart han ikkje, og det tok han seg Svært nær av.

I aari 1855-57 var han kandidat paa rikshospitalet, og vinteren 1857-58 var han konst. distriktslækjar i Nøre Ryfylke. 5umaren etter var han i Fosen og sidan ei stund i Øiestad ved Aren­dal. I juni-september 1859 var han lækjar i Nedre Telemarki, medan det gjekk ein fæl blodgangsfarang (epidemi) der; men so fekk han sjølv denne sjukdomen og maatte slutta. Daa han so hadde friskna til att var han eitid lækjar i Øiestad. Men so vart han heilesjuk i fyrstningi av 60-talet, og han maatte til Gaustad asyl ei tid. Mange trur at det var avdi han ikkje fekk ei gjenta som han var glad i.

Etter 1863 budde han heile tidi i Øiestad; men daa han ofte var sjukleg, dreiv han lite med lækjararbeid. Han brukte mest tidi til lesnad og, vitskaplep gransking. I dei fyrste aari var det serleg lækjarvitskap og botanik han dyrka, og han hadde brevskifte med fleire kjende vitskapsmenn rundt i Europa. I den seineste tidi studera han helst religionsfilosofi; han var stødt paa leiting etter sanningi. Kyrkjesoga var han vel heime i, og samelis hadde han sett seg grundigt inn i mange av dei andre religionar, buddhisma, brahmalæra og fleire andre. Mange av dei gamle maali hadde han ogso lært seg, soleis indisk, persisk og sanskrit og desutan fleire europæiske maal.

Dei straumdrag som var framme i aandslivet her heime og ute i verdi, fylgde han vel, og sume av dei vigtugaste aandstraumar som kom upp i den utlendske bokheimen, vilde han freista aa leida inn i den norske. Han var soleis ein av dei fyrste her i landet som la seg etter positivisma, og i 80­aari gav han ut ei bok um «Positivismens rene idì «. Dei filosofiske verki til Friedrich Nietzche las han, og han var frami teosofien og mangt anna. Eit par andre filosofiske verk som han skreiv fær eg berre nemna her. Det eine heitte «Betragtninger over sjælens væsen og de vigtigste sjælelige tilstande. En henvendelse til alle sande kristne», og den andre: «Om tretalstanken. En redegjørelse».

Men det som me her helst vil minnast, er ei bok som han skreiv i sine unge dagar. Boki heiter «Tourist-Skizzer», og nokra av desse skissone er skrivne paa norskt maal. Han hadde ferdast mykje rundt i landet, Arbo, og her fortel han um noko av det han hadde set paa ferderne sine.

Norig var ikkje slikt eit turistland den gongen som det no er. Utlendingen hadde ikkje enno rett fenge auga paa den storfelte naturi vaar, og her heime var det faae som tok ut paa ferd berre for aa sjaa. Arbo var ovleg glad i naturi, og difor for han yver store luter av landet og fekk sjaa mykje av det som var storfelt og fagert. Han tok gjerne ut um dei vanlege ferdavegar og kom difor mange stader som det sjeldan eller aldri hadde fare turistar fyrr. Han var jamvel den fyrste ferdamannen som var paa Galhøpiggen.

I denne boki vil han syna folk noko av det store og gilde han hev set, og han fortel maalande og livfullt, so boki er forvitneleg aa lesa, endaa stilen er noko unorsk. Men det som gjer boki mest forvitneleg for oss er dei tri stykki som er skrivne paa nynorsk. Arbo hadde eit uvanlegt fint maaløyra, og daa han paa ferderne sine lærde aa kjenna det norske folkemaalet, skyna han snart at hans eige maal ikkje var norsk. Dette kjem klaart fram i fyreordet til boki:

«Som det af det følgende vil sees er enkelte skizzer skrevne i det norske sprog, som efter i saa 1ang tid at have været reduceret til et bondemaal, endelig ved de seneste tiders nationale bestræbeiser atter er bragt frem i skrift. At under disse omstændigheder sprogets grændser ikke kunne være fast opstukne, er naturligt; men de kunne dog nogenlunde fastholdes af enhver der med opmerksomhed har fulgt sagens gang. Hvad det her hovedsagelig kommer an paa er at opfatte sproget i dets continuitet med det oldnorske; thi kun paa denne maade vil det præg af plathed, der er den værste anstødsten i denne sag, kunne undgaaes. De læsere der finder sin nationalitet tilstrækkelig repræsenteret ved vort almindelige danske skriftsprog, vil gjøre bedst i ganske at overspringe de paa norsk skrevne skizzer, som desuden neppe vil kunne forstaaes uden af dem, der ere fortrolige med vort folkesprog eller have lært old norsk. At de læsere derimod, der tænke anderledes om denne sag ville vel disse skizzer betragtes med særlig interesse, ihvorvel vistnok de færreste vil finde sine forciringer til den nationale fremstilling fyldestgjorte. Den nynorske stræben har som enhver ny idee store vanskeligheder at bekjæmpe, men engang paabegyndt vil sagen dog ikke falde, og derfor har jeg ikke taget i betænkning ogsaa at lade disse ringe forsøg følge med her.»

Som ein ser held han her fram plent den same aristokratiske tankegangen som P. A. Munch hadde vore inne paa, og som Prahl hadde halde so sterkt fram i «Hungrvekja». Til prøvepaa maalet i boki hermer eg her nokre linor av stykket «Hedalin og Gjende»:

«Jøtunfjølli høyra til dei fjøllstrok, som fyrst i seinaste tidum hava verit àthugade af vàre eigne og framande ferdamenner; ekki mange àr tilbaka vàro dei meste deilin ukennde, og fyrst dà dei vid landupmàlingi vàro betre utgreidde og làgo i eit klàrare ljos, vard mei re gaum gevit à detti undarlege samlag av fjøllkempur med myrke votn og djupe isfyllde dalar segimillum, sume stadir gevande rum fyrir store fjordar, vide flatir og lange stødledalar, men ingin stad missande sit sermerkte uttrykk af àlvor og einsligheit, aldrig innbjodande vandrarin til lengre uphald, synande honum eit blidare huglyndi; men heldr som ein uvinleg eigare skræmande honum burt frà sine einemerkir.»

Vinje melde boki i «Dølen» og let svært vel. Um Arbo segjer han at han «er ein af dei norske etter min hug og med so stor maalkjensla i bygdarmaal, at her kanskje ikki er fleire en tvo tri i heile landet, som ero betri, og gamalnorsk kann han so mykit av at han kan n reinska maalet.» Han helsar Arbo som medarbeidar i «Dølen», og han skriv daa og same aaret (1859) ei forvitneleg melding av Ivar Aasen si umskrift av «Fridtjovs saga»; men meir kom han ikkje til aa skriva paa nynorsk. Maalmann var han nok all sin dag; men han vart sjukleg og kunde ikkje koma paa ferd meir, og so grov han seg ned med bøkerne sine. Og det han sidan skreiv var ikkje slikt han kunde skriva paa nynorsk. Han fekk elles ikkje nytta dei rike gaavorne sine heilt ut og fekk ikkje bruka sine store kunnskapar. All sin dag livde han einsleg, og folk som ikkje skyna honom sa han var «rar». Han døydde i mai 1906, 81 aar gamall. Heile midelen sin (uml. 10000 kr,) gav han til eit legat som skulde vera til hjelp for medisinske studentar.

Frå For Bygd og By. Nr. 19. 3. aarg. Sundag 20. september 1914. Kristiania. Elektronisk utgåve 2003 ved Jon Grepstad

Richard Arnold

Richard Arnold, Stadskonduktør i Skien 1860, deretter stadsingeniør i Arendal.

Utgivelser medtatt her:

Andre utg. av samme forfatter:

  • Om en ny Kirke og Skole for Arendal. 1878. (Kaastrup 1405).
  • Til Komiteen for Ordning af en kommunal Pigeskole i Arendal. 1883. (Kaastrup 1878).
  • Valgkampen i Nedenes Amt 1895–1897. 1898. (Kaastrup 470).
  • Kommunale Anliggender og Arbeider i Arendal 1863–1895. 1907 (Kaastrup 1694).
  • Vort Vandværk. 1909.
  • Fremstilling af Vandværksforholdene. 1911.

A. Askeland

A. Askeland, lærer.

Utgivelser medtatt her:

Odin Kastor Augdahl

Utgivelser medtatt her:

Erling Bang

Utgivelser medtatt her:

Karen Dorothea Bang

(Halvorsen I, s 166)

Utgivelser medtatt her:

A. Barexstein

Utgivelser medtatt her:

Fred. Barth

Utgivelser medtatt her:

Johan Ethers Bech

Johan Ethers Bech, f. i Arendal 1789, d. i Arendal 1849. Sønn av kjøpmann Nils Bech. Sjømann og marineoffiser, blant annet 1808–1811 kommandant for en av kanonjollene i Kristiansand. Slo seg etterhvert ned i Arendal som kjøpmann og dispasjør. (Halvorsen I, ss 185–186).

Utgivelser medtatt her:

Ivar Hirschholm Bentzen

Ivar Hirschholm Bentzen, f. 1812 i Strømmen ved Arendal, d. 1881 i Christiania. Sønn av Bent Bentzen og Helene Hirschholm. Gikk først i håndverks- og handelslære, men begynte så å studere teologi og ble lærer i Kristansand, deretter prest. Sogneprest i Øyestad 1870, prost i Arendal 1878–80.I tiden i Kristiansand var han medarbeider i Kristianssands Stiftsavis, og publiserte senere en del dikt i dagspressen. (Halvorsen I, ss 204–205)

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Poetiske Smaablomster. Christianssand 1857.
  • Stjerneskud. En Samling af nyere Digte. Christianssand 1860.
  • Andagtsbog efter udmerkede Forfattere. Risør 1861. Også utg. 1862 i Christiania.
  • Gule Blade. Nogle Digt. Kristianssand 1870.

G. Bergh

G. Bergh, cand. theol.

Utgivelser medtatt her:

Johan Peter Berg

Johan Peter Berg, f. i Holmedal 1809, sønn av sogneprest Ole B. Berg og Andrea Birgitte Preus. Elev ved Bergens Kathedralskole, teologisk kandidat 1833. Sogneprest i Dypvåg og Flosta 1854–1866, prost i Østre Nedenes 1866–1873. (Halvorsen I, ss 216–217).

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Prædikener. Christiania 1877.

Jørgen Olsen Berget

Jørgen Olsen Berget, lensmann.

Utgivelser medtatt her:

Lars Hess Bing

Lars Hess Bing, f. 1761 i Trondheim, d. Onarheim 1819. Jurist, 1806–1810 sorenskriver i Robygdelaget. (Halvorsen I, ss 254–255).

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Beskrivelse over Kongeriget Norge. København 1796.
  • Physisk og oeconomisk Beskrivelse over Lessøe. København 1802.

Peter Blom

Peter Blom, f. 1828 i Drammen, død 1912, prest og forfatter. 1858–64 prest ved den norsk-svenske legasjon i Istanbul, deretter sogneprest i Valle (inntil 1880) og senere i Vardal. Foruten en del andaktsbøker og dikt skrev han reiseskildringer fra Orienten (1870 og 1875) og verdifulle topografiske arbeider om Valle (1896) og Vardal (1899). Studerte musikk i sin ungdom; av hans komposisjoner, til dels til egne dikt, har en del vært oppført. Æresmedlem av det greske musikkforbund i Konstantinopel 1863!

Blom var gift med kokebokforfatteren Marie Blom, f. Magnor på Tangen gård i Arendal 1837, d. 1917. Hennes mest kjente bok var Husholdningsbog for By og Land, utgitt 1888. Boken ble en av de store suksesser mellom Hanna Winsnes og Schønberg Erkens mer berømte utgivelser. Her introduseres en rekke fremmede retter, som Marie Blom trolig har støtt på under oppholdet i Istanbul, som gulasj og pilaff. Den er også den første norske kokebok med oppskrifter på tomater (!).

(Halvorsen I, ss 368–369).

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Christelige Bønner, Psalmer og Digte. Christiania 1861.
  • Psalter og Harpe. Christiania 1862.
  • Andagtsbog for Sømænd. Christiania 1863.
  • Aandeligt Strengespil. En Samling Sange, Sukke og Psalmer. Christiania 1866.
  • Reise til Jerusalem og omegn. Kristianssand 1870.
  • Fra Østerland. Christiania 1875.

J. G. Johannessen Bjørn

Utgivelser medtatt her:

Wilhelm Henrik Buch

Wilhelm Henrik Buch, f. 1798 i Christiania. Sønn av bakermester Wilhelm Buch og Ingeborg Maria Knudsdatter Lie. Teologisk kandidat 1825. Prest i Moland 1826–1834, i Aker 1834–1847, Holden 1847–1869.
(Halvorsen I, ss 502–503).

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Leilighedstale holden i Asylet for Grønlands District paa Carl Ludvigsdagen 3. Mai 1839. Christiania 1839.

Gjest Baardsen

Gjest Baardsen, f. 1793 i Sogndalsfjæren i Sogn, d. 1849 i Bergen. Berømt stortyv, dømt til livstids slaveri på Akerhus, men benådet i 1845 på grunn av god oppførsel. Reiste deretter landet rundt og solgte egne skrifter om sitt liv og bedrifter. (Halvorsen I, ss 144–145)

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Gjest Baardsen Sogndalsfjærens Levnetsløb, forfatter av ham selv. I–III. Christiania 1835. 2. utg. Drammen 1846–47 samt div. andre utgaver.
  • Fængsel og Frihed i tvende Quad. Christiania 1845.
  • En ung Fanges Livsbegivenheder, satte i Vers. Kongsberg 1846.
  • Brændeviins-Ondet, en Folkevise med Fortale. Drammen 1846.

Christen Christensen

Andre utgivelser:

  • Kort Uddrag af Historien om de vigtigste Verdensbegivenheder. 1838.

Thorvald Christensen

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Arendals Byes Legater. Uddrag af Statuter og af Regnskaber. Meddelt af Ordføreren 1885. 1886. (Kaastrup 1734).

H. Christophersen

Utgivelser medtatt her:

Johan Chr. Dahl

Utgivelser medtatt her:

Birger Dannevig

Birger Dannevig, født 1921 i Arendal, død st. 1998. Fotograf, sjøfarts- og lokalhistoriker. Dannevig ledet etterretningsorganisasjonen XU i Arendalsdistriktet 1943–45. Han skrev et stort antall bøker om rederi- og sjøfartsvirksomheten på Agder, bl.a. Farsunds sjøfarts historie (1967) og Grimstads sjøfarts historie (1971), og leverte en rekke artikler om lokal næringsvirksomhet, historie og kultur. Spesielt stor oppmerksomhet fikk boken Skip og menn (1968), som skildret den norske handelsflåtens innsats under den annen verdenskrig. Han skrev også jubileumshistorien til feiringen av Arendals 250 år som by i 1973: Arendal gjennom skiftende tider. 1528–1723–1973. Hans sjøfartshistoriske samlinger eies i dag av rederiet Bergshav i Grimstad.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Arendals Farvehandel 1910–1950. 1950. (Kaastrup 1559).
  • Kolbjørnsvik Verft & Slipp 1803–1953. 1953. (Kaastrup 3244).
  • Arendals Sjømannsforening gjennom 100 år. 1954. (Kaastrup 1807).
  • Arendals Meieri 1906–1956. 1956. (Kaastrup 1751).
  • Assuranceforeningen Gard 1907–1957. 1957. (Kaastrup 1527).
  • Aktieselskabet Arendals Fossekompani. 1896–1911–1961. 1960. (Kaastrup 1631).
  • A/S Arendal Smelteverk 1912–1962. 1962. (Kaastrup 3650).
  • Arendal Sparebank 1825–1889–1964. 1963 (!) (Kaastrup 1328).
  • Arnt J. Mørland 1916–1966. 1966. (Kaastrup 1820).
  • Fra ved til vannkraft. Aust-Agder Kraftverk 1919–1969. 1969. (Kaastrup 1467).
  • Sykehuset i Aust-Agder 1920–1970. 1970. (Kaastrup 1841).
  • Grimstads sjøfarts historie. 1971. (Kaastrup 3215).
  • Sagaen om en Sørlandsbygd (Eide sogn). 1972. (Kaastrup 2709).
  • Arendals Meieri 1906–1956–1976. 1976. (Kaastrup 1752).
  • Froland Bygdebok bd 1. 1979. (Kaastrup 2490).

For en fullstendig bibliografi over Dannevigs arbeider, se Ulrik S. Kirkedam: Birger Dannevig 1921-1998. En minnebok fra hans liv, Hisøy Historielag 2004.

Morten Smith Dedekam

Morten Smith Dedekam, f. 31. januar 1793 i Arendal, d. 28. april 1861 sst. Kjøpmann, konsul og Arendals første ordfører. Sønn av Johan Collett Dedekam og Sophie Hedevig Smith. Han tok utdannelse i København og i England, og startet egen forretning ved hjemkomst til Arendal. Han begynte med politikk i 1823, og ble Arendals første ordfører i 1837, og satt til han døde i 1861.

Dedekam skrev flere lokalhistoriske bøker, og var med og stiftet Arendals Skoles offentlige Bibliothek og Museum i 1832, og var museets første konservator.

Han giftet seg på Hisøy i 1819 med Margarethe Sophie Ebbell (1802–1854). De er begge gravlagt på familiegravstedet på Tangen Gård på Hisøy.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Jubellægen A. C. Møllers Biographie forfattet i anledning af Festen i Arendal den 30te december 1838.

Israel Dehn

Se Frithjof Foss

Einar Diesen

Einar Diesen, født 1897 i Bergen, død 1994. Journalist, sønn av Thorstein R. Diesen. Fra 1921 knyttet til Aftenposten, sjefredaktør 1948–68. Fra 1942 til 1945 var han tilknyttet Regjeringens informasjonskontor i London.
Einar Diesen hadde en rekke tillitsverv i pressens organisasjoner; bl.a. som formann i Norsk Redaktørforening 1956–66 og formann i Norsk Presseforbunds faglige utvalg 1957–72. President i Norges Tennisforbund 1933–48.
Diesen utgav bl.a. et par guttebøker, erindringsboken Fra petit til leder (1968), Maidagene ’45 (1977) og romanen Heksens hus (1979). Hovedredaktør for Kong Olav V, vår konge og hans hus (1970).

Utgivelser medtatt her:

J. W. G. Dietrichson

Utgivelser medtatt her:

Karen Marie Ebbell

Karen Marie Ebbell, f. i Grimstad 16. februar 1837. Datter av kjøpmann Jørgen Benedix Ebbel (f. i Arendal 9. oktober 1797, d. i Grimstad 29. november 1864) og Inger Bie (f. 25. juli 1806). Utgav tallrike oversettelser hovedsaklig fra engelsk og på forskjellige forlag. Nina er så vidt jeg vet den eneste av hennes bøker som ble utgitt i Arendal.
Kilder: Halvorsen.

Utgivelser medtatt her:

O. Evensen

Utgivelser medtatt her:

Gunnerius Falck

Gunnerius Falck (pseud. Kurt Støren), tidl. Gunnerius Falck Gundersen. F. Guldsmedengen, Hisøy 13. oktober 1852, d. i Arendal 12. februar 33, gravlagt på Hisøy kirkegård. G. 1883 med Elisabeth Sophie Hagen. Falck var overrettsakfører, kst. byfogd og amtmann, og var bl.a. oppnevnt som settedommer i behandlingen av Arendals Sparebanks konkursbo i desember 1886. Banken hadde gått konkurs som følge av skandalen i Arendals Privatbank noen måneder tidligere. Falck var en flittig leilighetsskribent, og bøkene hans er hovedsaklig samlinger av artikler og skriverier i Vestlandske Tidende og andre aviser. Bøkene ble utgitt på eget forlag, men med elegant utstyr og innbinding.
Kilder: Kristen Taraldsen i Agderposten 24.12.10 s 52.

Utgivelser medtatt her:

Andreas Faye

Andreas Faye var f. 5. oktober 1802 på Bragernes, d. 5. mai 1869, prest og folkeminnesamler. Sønn av skipsfører Christopher Faye (død 1825) og Maren Mathea Borgen. Etter teologisk embetseksamen i 1828 ble han i januar 1829 ansatt som lærer ved Arendals Middelskole før han 12. mars 1833 ble utnevnt til sogneprest i Holt. 1839 ble han dessuten forstander og førstelærer ved det nyopprettede Christianssands Stifts Lærerseminarium, og regnes derfor som første rektor på det som i dag er Universitetet i Agder. Han ble værende i disse stillingene inntil han i 1860 ble sogneprest i Sande. I 1864 ble han dessuten prost i Nordre Jarlsberg prosti.

I 1831 foretok han for egen regning en reise til Danmark, Tyskland, Italia og Frankrike. På denne reisen besøkte han universitetsforelesninger, oppsøkte Goethe i Weimar, og satte seg inn i allmueskolevesenet i Prøyssen og Sachsen. Etter hjemkomsten var han med på å stifte Arendals Museum og offentlige Bibliothek. Fra 1835 til 1841 var han formann i Nedenæs og Robygdelagets Amts Landhusholdningsselskab. Han var dessuten medlem av formannskapet i Holt, og var 1842 stortingsrepresentant. Han var medlem av Det kongelige norske Videnskabers Selskab i Trondheim og av Det Norske Videnskaps-Akademi i Kristiania.

Han ble gift første gang 1835 med Ditlevine Madsen (1810–1846), annen gang 1850 med Octavia Knudsen (f. 1828).

Hans Norske Sagn (Arendal 1833) var den første folkloristiske bok som utkom i Norge. I arbeidet med sagnene var Faye inspirert av Brødrene Grimms Deutsche Sagen fra 1816, og som norsk pionerverk kom Norske Sagn med oppsiktsvekkende lærde referanser til gresk og norrøn mytologi, og til allerede utgitte folkloristiske tradisjonssamlinger fra våre naboland.

Fayes samling vakte interessen for norske folkeminner i de ledende vitenskapelige kretser. Henrik Wergeland og P. Chr. Asbjørnsen sendte Faye tekster til neste opplag av Norske Folke-Sagn (1844). Faye viste sin begeistring for Asbjørnsens stoff ved på spøk å utnevnte ham til «overordentlig Sagn-Ambassadør». Både Asbjørnsen og Moe ble inspirert til å ta fatt på arbeidet med innsamling, gjenfortelling, granskning og utgivelse av eventyr og sagn gjennom sin kontakt med Andreas Faye. I sin tid i Holt var Andreas Faye en av Jacob Aalls nærmeste venner og samarbeidspartnere.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

Andreas Faye Maleri av Christiane Schreiber 1861. Rektorgalleriet, Universitetet i Agder.

Maleri av Christiane Schreiber 1861.
Rektorgalleriet, Universitetet i Agder.

Andreas Martinus Feragen

Andreas Martinus Feragen (født 21. juli 1818 i Trondheim, død 16. mai 1912 i Holt). Pedagog og forfatter av pedagogiske bøker, og regnes som en av de fremste og mest aktive blant de første norskutdannede seminaristene, og fikk kallenavnet «Skolemestrenes konge».

Han flyttet til Kristiansand i 1839, ble elev ved Holt seminar i 1842, hvor han fullførte seminaret på ett år. Han begynte så som lærer som den første norske seminarist i byen. I 1846 begynte han som lærer og kirkesanger i Holt ved Tvedestrand. Ved siden av lærerstillingen fungerte han også som øvingslærer ved seminaret, frem til det flyttet til Kristiansand i 1877. Han satt i stillingen som lærer frem til han var 93 år gammel, og døde kort tid etter. Skolen på Holt ble kalt Feragenskolen, og er idag et skolemuseum, som del av Næs Jernverksmuseum.

Feragen var en aktiv mann, han satt i skolestyret i Holt i over 40 år, var medlem av amtsskolestyret i 10 år, var formann i den lokale misjonsforening og avholdsforening, var kommunerevisor i 28 år. Han var med å starte Holt sparebank, og i 1847 stiftet han en lærerforening og en prostiforening for Holt. Han var også medlem av fire kongelige kommisjoner for bedømmelse av lærebøker.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Regne-ABC, eller Opgaver af de fire Grundregningsarter med ens- og uensbenævnte Tal tilligemed korte Vink til praktisk Tavleregning for de første Begyndere. Kristiansand 1856.
  • Udmaalingsbog, indeholdende Veiledning til praktisk Udmaaling og Beregning af Flader og Rumstørrelser med 110 oplysende Tegninger og 112 Øvelsesopgaver. Kristiansand 1859.
  • Øvelsesbog i Læsning af Haandskrifter. Bergen 1861.
  • Tilbageblik paa Norges Folkeskolevæsen i de sidstforløbne 50 Aar, i Den norske Folkeskole 7. 1864.
  • Regneøvelser for Pigebørn. Kristiansand 1867.
  • Hjem og Skole. Et Ord til Forældre om deres og Skolens fælles Gjerning. Børnenes Opdragelse og Undervisning. Kristiansand 1875.
  • Tilbagesyn paa mit liv, med et blik paa folkeskolen før og nu. Hamar 1904.

S. H. Finne-Grønn

Utgivelser medtatt her:

Eyvind Flaten

Utgivelser medtatt her:

Gjerulf Fløistad

Gjerulf Fløistad, f. 29. april 1887 i A. Moland ved Arendal, d. sst. 20.05.73. Sønn av lensmann Ivar Fløistad (1846–1926) og Ingeborg. Gift 1922 med Dorothea Catharina Amalie Stephansen (1883–1961), datter av skipsreder Christian Stephansen og Hanne Smith i Arendal. Sakfører, sjef for Nedenes Sparebank i Arendal 1914–v1962, derav tilnavnet «Gjerulf Bank» for ikke å forveksle ham med nesten navnebror adm. dir. Gjerulf Fløystad i Gard.

Utgivelser medtatt her:

Frithjof Foss

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Småfortellinger. Under pseud. Israel Dehn. Christiania 1887.

Johan Ditlef Fürst

Utgivelser medtatt her:

Magne Gausdal

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Arendal Metodistmenighet 100 år. 1968.

Lars Goderstad

Utgivelser medtatt her:

Leif Gjertsen

Utgivelser medtatt her:

H. T. Gram

Utgivelser medtatt her:

A. Gundersen

Utgivelser medtatt her:

Ulf Hamran

Utgivelser medtatt her:

Conrad Hansen

Utgivelser medtatt her:

Gabriel Ferdinand Hetting

Andre utgivelser:

  • Beskrivelse over Premier-leutenant G. F. Hettings Forliis i Nordsøen. 1838.

Inga Holbæk

Utgivelser medtatt her:

Christian Holm

Andre utgivelser:

Eilif Holmesland

Utgivelser medtatt her:

Morten Holst

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Om nytten og Nødvendigheden af en forandret Driftsmaade i det arendalske Vasdrag. Arendal 1856. (Kaastrup 543).

Bertha Hjortland

Utgivelser medtatt her:

C. Huldt-Ugland

Utgivelser medtatt her:

R. Høyland

Utgivelser medtatt her:

Andreas Blomhoff Jensen

Andreas Blomhoff Jensen, Adjunkt ved Arendals Middel- og Realskole. Dispasjør.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Er et Realgymnasium i Arendal ønskeligt? 1871. (Kaastrup 1885)
  • Erik Bögh. Nogle ord til hans Minde af en gammel Ven. 1899.

Carsten Ingman Johnsen

Carsten Ingman Johnsen, pseud. Ingman fra Torjusholmen.

Utgivelser medtatt her:

Jæger, A. F.

Andre utgivelser:

  • Det simplificerede Bogholderie. 1833.

Henrich Nicolay Jæger

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Hollands-Norsk og Norsk-Hollandsk Lexicon. 1834.

Elisabeth Kallevig

Utgivelser medtatt her:

J. O. Langsæther

Utgivelser medtatt her:

John Lie

John Lie, eller Jon Lie (født 1846 i Fyresdal, død 1916). Forfatter, lærer og bonde. Han skrev både på norsk og dansk. En del av bøkenes hans ble publisert som fortsettelsesfortellinger i norskamerikanske blad og gjorde sitt til å styrke språkfølelsen for det norske språket blant utvandrerne. John Lie skrev dikt og fortellinger som hadde mange lesere på sin tid. Han skrev enkle fortellende dikt på telemål med tema fra norsk natur og folkeliv i diktsamlingen Aarolilja og vellykkede fortellinger og dyrehistorier Paa fjell og fynne. Han utga også en rekke folkelivsskildringer på dansk i stilen til Bjørnstjerne Bjørnson, blant andre Staale Storlid og En Gaardmandssøn fra Telemarken.

John Lie var medarbeider i bladet Fedraheimen som ble startet av Arne Garborg.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • 1874: diktsamlingen Hugaljo (sammen med Hallvor Lie)
  • 1878: Knut Trondson, fortælling fra Telemarken (dansk)
  • 1879: Aarolilja (diktsamling)
  • 1880: Staale Storli: En fortælling fra Telemarken (dansk)
  • 1889: Grindal-Saga: Fortælling (Norge) eller Grindal-Saga: en Fortælling fra Thelemarken (USA)
  • 1890: Magnhild og Olav: fortælling
  • 1891: Fra Fjeldbygden: fortællinger
  • 1896: Hølge Latfant og andre Fortællinger (særtrykk Fra Fjeldbygden)
  • 1896: Fille-Værn: Fortællinger fra Telemarken (særtrykk Fra Fjeldbygden)
  • 1896: Et Lig paa Ryggen: Fortælling (særtrykk Fra Fjeldbygden)
  • 1896: En Omvendelse: Fortællinger fra Telemarken (særtrykk Fra Fjeldbygden)
  • 1896: Trofast Kjærlighed: Fortællinger fra Telemarken (særtrykk Fra Fjeldbygden)
  • 1892: Signe og Hermod: Fortælling fra Telemarken
  • 1893: Paradiset paa Jorden eller det sande Hjem, dets Grundvold og Velsingelser
  • 1894: Olav Bøen: Fortælling (Vardens føljeton)
  • 1895: Staale Storlid, en Gaardmandssøn fra Telemarken (dansk)
  • 1897: Paa Fjell og Fynne: forteljingar og Dyre-Sogur fraa Telemarken
  • 1898: Helsing til Amerika: song-leik
  • 1903: Bôtil: fortælling fra Telemarken
  • 1909: Bondekvelder
  • 1911: Egil Bakken: fortælling om en gut
  • 1912: Hermod og Signe: fortælling fra Telemarken

Kilde: Wikipedia

Olaf Lie

Olaf Lie, lege i Arendal.

Utgivelser medtatt her:

Tallak Lindstøl

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Storthingsvalgene i Nedenæs Amt 1814–1885. Arendal 1887. (Kaastrup 472).

Jonas E. Line

Utgivelser medtatt her:

Oddmund Ljone

Utgivelser medtatt her:

P. Ljosland

Utgivelser medtatt her:

K. Lorange

Utgivelser medtatt her:

Christian Havnes Lund

Christian Havnes Lund, redaktør av bladet Budbæreren.

Utgivelser medtatt her:

N. S. Lunøe

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

Mathæus Mende

Utgivelser medtatt her:

Arne Myrdal

Utgivelser medtatt her:

  • Øyestad – Hiis Historie. Bind 2. 1983.
  • Øyestad Historie 1900–1984. Bind 3. 1984.
  • Øyestad Historie 1900–1984. Bind 4. 1984.

Johannes Musæus

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

J. Thv. Møller

Utgivelser medtatt her:

Johan Teophil Nathorst

Johan Teophil Nathorst (1794–1862), var en svensk agronom som grunnla flere landbruksskoler i Sverige på 1840-tallet. Særlig var han opptatt av saueavl. I tillegg til flere større avhandlinger om samfunnsøkonomi og landbruksspørsmål, skrev han flere folkelige småskrifter om de samme tema.

Utgivelser medtatt her:

Nils Nersten

Utgivelser medtatt her:

Johannes Norløff

Johannes Norløff, f. i Arendal 1886, d. i Oslo 1966. Bodde som voksen i Oslo hvor han arbeidet i sjøforsikringsbransjen. Han skrev en rekke artikler i lokalpressen om emner fra Arendals historie.

Utgivelser medtatt her:

George Noscoe

George Noscoe, pseud. for Jørgen Christensen Nørstø, se denne.

N. R. Nielsen

N. R. Nielsen, kaptein.

Utgivelser medtatt her:

  • De Hvite Seil. Samlet ved Kaptein N. R. Nielsen. I–IV. 1934–1936.

Sigrid E. Nilsen

Utgivelser medtatt her:

  • Kirkene i Aust-Agder. 1984.

Jørgen Christensen Nørstø

Jørgen Christensen Nørstø, f. 1788 i Arendal, død 1849.

Utgivelser medtatt her:

  • Den norske Matros George Noscoes (Jørgen Christensens) Historie. 1861.

G. W. Oftedal

Utgivelser medtatt her:

Johan Werner Oftedal

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Av Arendals folkeskoles historie. 1923. (Kaastrup 1887)
  • Arendals kommunale bibliotek 100 år 1832–1932. 1932.

Sven Oftedal

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Av Arendals folkeskoles historie. 1923.  (Kaastrup 1887)
  • Arendals kommunale bibliotek 100 år 1832–1932.  1932.

Th. Omholt

Catalog til Auctionen paa Bratteklev 5te April 1880. Arendal 1880. 24 s. Th. Omholts konkursbo. (Kaastrup 3987)

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Christian Jensen Lofthus og tilstanden i Nedenæs 1786 og 87 efter følgende brev fra Christianssands stift af 21de April 1787. Arendal 1886. (Kaastrup 56).

O. Pedersen

Utgivelser medtatt her:

Albert Petersen

Albert Petersen, telegrafbestyrer.

Utgivelser medtatt her:

Theodor Reginald

Theodor Reginald, se N. M. Aalholm.

Johan R. Reiersen

Utgivelser medtatt her:

  • Norge og Amerika. 1845.

A. Reitan

A. Reitan, kirkesanger i Kvikne.

Utgivelser medtatt her:

Ole Rekdal

Utgivelser medtatt her:

  • Misjonsbilens Misjon v/Ole Rekdal gjennom 40 år. 1993.

Christian Denoon Reymert

Andre utgivelser:

Carl Bonaparte Roosen

Carl Bonaparte Roosen, f. i Arendal 8. oktober 1800, d. i Kristiania 15. februar 1880. Offiser, kartograf og publisist. Hans foreldre var kjøpmann, kommerseråd Herman Frøchen Roosen (1749–1829) og Johanne Dorthea Thestrup (1773–1838). Gift 14.11.1849 med Camilla Marie Thrane (17.7.1813–16.3.1897), datter av kjøpmann, bankdirektør David Thrane (1781–1832) og Helene Sophie Bull (1780–1831). Han var således svoger til Marcus Thrane (1817–90).

Carl Roosen var offiser og kartograf, men er i ettertid mest kjent som nasjonal pådriver og sosial reformator.

Roosen var patriotisk innstilt, og han var en ivrig debattant som gikk sterkt inn for saker han var opptatt av. Feiring av 17. mai var en slik sak, og han utgav et skrift om dette, som han tilegnet opposisjonen på Stortinget. Her beskrev han Stortingets virksomhet og gav den første oppsummering av bondeoppstanden som Halvor Hoel ledet 1818. Også skiløping fanget hans interesse, kanskje spesielt fordi han så den som en del av en nasjonal oppdragelse. I samme ånd var det han arbeidet for bygging av offentlige bad, som han betraktet som et nødvendig verktøy for å bedre folkehelsen.

Han var preget av sosial tenkning, og ettersom han var svoger til Marcus Thrane, er det er ikke utenkelig at de to mennene kan ha hatt innflytelse på hverandre. Roosen skrev i 1830-årene i Folkebladet til fordel for de landflyktige polakkene etter russernes hardhendte behandling av Polen. Mens han bodde i Trondheim var han en drivende kraft i Selskabet til Arbeiderboligers Oppførelse, som drev utstrakt sosial boligbygging, bl.a. på Kalvskinnet og Lademoen. Roosen interesserte seg også for fortidsminner, og han var særlig opptatt av domkirken i Trondheim. Han gikk imot en restaurering av kirken, da han betraktet bygningen som et fortidsminne i seg selv; en holdning som først langt senere slo igjennom hos antikvarene.

Carl Roosen var en særpreget personlighet, og han følte seg forbigått som offiser. Som pensjonist bosatte han seg i Christiania.

Utgivelser medtatt her:

George Roscoe

George Roscoe (Jørgen Christensen).

Utgivelser medtatt her:

K. J. Rudnick

Utgivelser medtatt her:

  • Refomatoren dr. theol. Balthasar Hubmaier. En troens helt på refomasjonstiden. 1950.

Lars Rustbøle

Utgivelser medtatt her:

  • Arven. 1948.

Erling Ruud

Utgivelser medtatt her:

A. Schanke

Utgivelser medtatt her:

Senex

Senex, se N. M. Aalholm.

Kåre Skyttemyr

Utgivelser medtatt her:

  • Lovise. 1988.

Axel Chr. R. Smith

Utgivelser medtatt her:

Julius M. Smith

Utgivelser medtatt her:

Frans Leopold Stockinger

Frans Leopold Stockinger, f. 12.08.1865, d. i Arendal 14.10.1916.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • 1884–1904. Turnernes Musikforenings 20-aarige stiftelsesdag. 6te April 1904. 1904. (Kaastrup 1778)
  • Mindeskrift ved Arendals Turnforenings 50-aars jubilæum 17de Mai 1907. 1907. (Kaastrup 1613)

H. A. Sunne

H. A. Sunne, kaptein.

Utgivelser medtatt her:

  • Livserindringer. 1919.

Jens Svendsen

Jens Svendsen, f. 1843 d. 1926. Lærer ved Torbjørnsbu skole i 1871. Stifter og redaktør av Agderposten i 1874–1917.

Jens Svendsen. Foto portrettsamlingen, AAKS

Jens Svendsen. Foto portrettsamlingen, AAKS.

Sven Svenson

Sven Svenson, se Johan Teophil Nathorst.

H. J. Sørensen

Utgivelser medtatt her:

Bo Sørenssen

Utgivelser medtatt her:

Wilhelm Sørenssen

Wilhelm Sørenssen, sogneprest på Hisøy.

Utgivelser medtatt her:

  • Lommeprækener. U. år.

Friederich Wilhelm Thoschlag

Friederich Wilhelm Thoschlag, f. 1812 i Holstein, d. 1885 i Arendal. Stadsmusikant i Arendal og leder av Det Musikalske Selskab, senere organist i Trefoldighetskirken i Arendal.

Andre utgivelser:

Herman Thrane

Herman Thrane. Cand. theol.

Utgivelser medtatt her:

Diderik de Thurah

Diderik de Thurah, f. 1. mai 1704 i Århus d. 1.3.1788, var en dansk sjøoffiser og forfatter, sønn av biskop i Ribe Laurids Thura og bror til arkitekten og forfatteren Lauritz de Thurah. Etter at han forlot marinen i 1758 begynte han å skrive og oversette religiøse bøker. «Visdomsskole til Frimodighed mod Døden» kom ut første gang i København 1777.

Utgivelser medtatt her:

Albert Ugland

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Tromø kirke. Ill: Kjell Westermark Mørch. 1974. (Kaastrup 4039)

Ole Ugland

Ole Ugland. Sogneprest. Født i Sperrevigen, Arendal, 24. februar 1828, død på Langsev i Arendal 13. desember 1883. Gikk først på Arendals Middel- og Realskole og deretter etter konfirmasjonen på Skiens Latinskole, i det han fulgte fra Arendal til Skien med skolens rektor Johannes Musæus, i hvis hus i Skien han bodde.  Student 1847.  Etter to års medisinstudier bytter han høsten 1850 til teologi og ble cand. theol. 1854. Lærer ved Arendals Middel- og Realskole 1855–1863, stiftskapellan i Kristiansands stift 1863–1869, sogneprest i Nissedal 1869–1876, sogneprest i Botne 1876–1882, da han måtte søke avskjed på grunn av sykdom.

Utgivelser medtatt her:

Viggo Ullmann

Utgivelser medtatt her:

N. S. Undset

N. S. Undset. Lærer.

Utgivelser medtatt her:

J. Venstøp

J. Venstøp. Fløtningsdirektør.

Utgivelser medtatt her:

  • Flødningsforholdene i Fyrisdal. 1980.

Jens Vevstad

Jens Vevstad. Redaktør i Agderposten 1919–1928. Jens Vevstad gav bl.a. ut de to første vittighetsblad redigert på landsmål: Dølen og Frifanten i 1900.

For en fullstendig bibliografi se Sveinung Vevstad: Jens Vevstad. Personalia og bibliografi. Arendal Museums Årbok 1946–1949 ss 9–11.

Utgivelser medtatt her:

Andre utgivelser:

  • Aust-Agder Landbruksselskap gjennom 100 år. Arendal 1931.

Ivar Weierholt

Utgivelser medtatt her:

Paul Peter Wettergreen

Paul Peter Wettergreen, født 1835, død 1889, født i Tokke, norsk misjonsprest og frikirkeforstander. Cand.theol. 1861, misjonær i Zululand 1861–70 for Det Norske Missionsselskab i samarbeid med H. P. S. Schreuder. 1875 begynte han som predikant i Indremisjonen og medvirket til flere vekkelser i Risørdistriktet, før han 1877 brøt med Den norske kirke og var med på å danne Den Evangelisk Lutherske Frikirke i Arendal i 1871, hvor han var forstander frem til 1887. Hans vekt på det ukonfesjonelle skapte imidlertid spenninger, og 1888 gikk han ut av menigheten.  Planen var å reise ut igjen som misjonær, men Wettergeen døde året etter. For en mer utførlig oversikt over Wettergreens liv og verker, se artikkel i Store Norske Leksikon.

Utgivelser medtatt her:

Th. Winther

Utgivelser medtatt her:

Simon Olaus Wolff

Simon Olaus Wolff, f.10. oktober 1796 i Snåsa, d. 11. desember 1859 i Sauherad, prest og dikter. Han skrev blant annet diktet «Hvor herligt er mit Fødeland» som ble satt melodi til av Lars Møller Ibsen.
Wolff vokste opp i Trøndelag, Hardanger og Bergen. Han tok examen artium ved Bergen katedralskole i 1818. Han studerte senere ved Det Kongelige Frederiks Universitet og ble teologisk kandidat i 1825. Samme år ble han utnevnt til sogneprest i Mo i Telemark. I 1833 ble han forflyttet til Aurskog og i 1840 kom han til Sauherad, hvor levde frem til sin død. Som dikter skrev han også en del små avhandlinger om litterære og politiske emner.

Utgivelser medtatt her:

Johan Jacob Peterson Aalholm

Utgivelser medtatt her:

Olaf Anton Aalholm

Olaf Anton Aalholm, f. 11. april 1902 i Arendal, g. 11. april 1935 med Hanne Fürst, f. 4. oktober 1911 i Arendal, d. sst. 25. mai 1992. Fylkesarkivar, forfatter.

Utgivelser medtatt her:

Niels Aalholm

Utgivelser medtatt her:

Niels Mathias Aalholm

Niels Mathias Aalholm (pseudonymer Theodor Reginald, Senex), f. 22. juli 1811 i Arendal, d. 1894. skolemann og forfatter. Han var sønn av kaptein Mathias Aalholm som senere ble kjøpmann og trelasthandler i Arendal, og var selv ansatt ved en forretning i Arendal inntil 21-årsalderen. Da reiste han til Frankrike, hvor han oppholdt seg et års tid for å studere språket. Etter hjemkomsten etablerte han avisen Den vestlandske Tidende i Arendal, inntil han i 1835 bosatte seg i Kristiania som boktrykker. Men alt året etter vendte han tilbake til Arendal, hvor han ble ansatt som språklærer ved Arendals off. høiere Almenskole. Han var ansatt der inntil han i 1882 tok avskjed. (Halvorsen I, ss 4–6).

Aalholm utgav en rekke franske og tyske lærebøker, ordsamlinger, parlører og grammatikker. 1838–1847 skrev han under pseudonymet «Theodor Reginald» tre bind Norske noveller, som hørte til samtidens mest populære skjønnlitteratur, men har nå knapt litteraturhistorisk interesse. Under forfatternavnet «Senex» utgav han på 1880-tallet en rekke småfortellinger.

Utgivelser medtatt her:

Utgivelser medtatt her:

  • Regnetabeller tilligemed en Forklaring over Mynt, Maal, Vægt og Tidens Inddeling. 1832.
  • Læsebog for Ungdommen. 1833.
  • Cantate ved Secularfesten 1837. 1837.
  • Norsk Theater-Repertoire No 1: Den Gjerriges Datter. Overs. av N. M. Aalholm. Christiania 1837.
  • Cantate ved Secularfesten. 1837.
  • Norsk Theater-Repertoire No 3: Før, under og etter. Overs. av N. M. Aalholm. Christiania 1838.
  • Norske Noveller I: Præsten Tellemarken. Lodsens Datter. (under pseud. Theodor Reginald). Christiania 1838.
  • Franske Stiløvelser. Christiania 1840.
  • Norske Noveller II: En norsk Matros. (under pseud. Theodor Reginald). Christiania 1843.
  • Fransk Læsebog for Begyndere og Viderekomne. Christiania 1843. 2. utg. 1849. 3. utg. 1857. 4. utg. 1863.
  • Udtog af det norske Sprogs Grammatik til Brug i Almue- og Søndagsskoler. Christiania 1843.
  • Cantate ved Sørgefesten over Carl Johan. 1844.
  • Materialier til tydske Stiiløvelser. Christiania 1847, 2. utg. 1851. 3. utg. 1860. 4. utg. 1866. 5. utg. 1866. 5. utg. 1873.
  • Materialier til franske Stiiløvelser. Christiania 1853.
  • Tydsk Læsebog for Begyndere. Christiania 1854. 2. utg. 1858. 3. utg. 1863. 4. utg. 1869. 5. utg. 1875.
  • Norsk-Fransk Ordsamling og Parleur. Christiania 1861.
Norsk Theater-Repertoire No 2
Annonse på bakomslaget av Norsk Theater-Repertoire No 2: Et keiserligt Indfald eller Impromptugiftermaalet, oversatt av N. M. Aalholm og trykket hos Guldberg og Dzwonkowsky i Christiania 1837.  Leseren bes rette sine subskripsjoner til «Redaktøren Hr. N. M. Aalholm i Arendal» eller til utgiveren. Det forespeiles utgivelse av 12 bind, men meg bekjent utkom kun 3.

Jacob Aall

Utgivelser medtatt her:

Forfatterbiografier
Aviser og tidsskrifter
Boktrykkere og forlag
Boksamlere