Bøker, boktrykkere og bokhandlere i Arendal – aviser og tidsskrifter


Vestlandske Tidende, som utkom i Arendal i årene fra 1832 til 1970, var byens viktigste avis og største publiseringsprosjekt i nærmere 150 år. Men byen hadde også etter hvert aviser som Agderposten, Sørlandske Tidende, Tiden osv.

Byen hadde også en rikelig flora av tidsskrifter, fra det nyttige slaget til opplysning særlig for bondestanden, som eksempelvis Jacob Sverdrups Den erfarne landmand – Et agronomisk Blad, til skrifter av det mere oppbyggelig slaget i form av en mangslungen rekke av religiøse blader til vittighetsblader som Spidskulen og Finkammen.

Min samling er av praktiske grunner ikke så rettet mot avisutgivelser. Nettopp det at de er så plasskrevende, illustrerer på den annen side den mengden av informasjon som avisårgangene representerer. Jeg har dog gjort ett unntak for Vestlandske Tidendes første år, samt enkelte andre spesielle utgivelser, som for eksempel vittighetsbladet Finkammen. Denne del av byens historie er likevel etter min mening ikke så godt dokumentert, så mer stoff om byens aviser og tidsskrifter finner du nedenfor.

Vittighetsbladet Finkammen fra mai 1921. Eneste nummer som utkom.
Vittighetsbladet Finkammen fra mai 1921. Eneste nummer som utkom.

Aviser

«…kan du give svar paa dette saa vil det være et stykke paa vei med den katalog over Arendals-trykk som jeg nu skal lave. Det er naturligvis aldeles omsonst at tænke paa at faa nogen samling af alle disse blad som i tidens løb har været trykt i Arendal….»

Sven Oftedal i brev om utgivelsen av «Spidskugla» til faktor Thomas Thorkildsen 7.4.1941, AAKS Forretningsarkiv

Den første kjente avisutgivelse i Arendal er Kongelige Privilegeret Adrese Contoirs Efterretninger udi Christiansands Stift. Denne håndskrevne avisen ble utgitt av H. Drejer i årene 1769–70. Utgivelsen av trykte aviser startet imidlertid med Den vestlandske Tidende i 1832. Tom Arbo Høegs bibliografi Norske Aviser 1763–1969 (1973) oppgir følgende avisutgivelser i Arendal gjennom tidene:

1832–1970: Den Vestlandske Tidende

Den vestlandske Tidende var byens første – og lenge enerådende – avis. Den utkom som Den vestlandske Tidende fra 1832 til 1895, deretter som Vestlandske Tidende fra 1895 til 1966, og deretter som Sørlandske Tidende. I 1973 gikk Sørlandske Tidende sammen med Christianssands Tidende, og tok førstnevntes navn. Utgiversted ble da Kristiansand. Avisen innstilte virksomheten i 1975.

Morgenbladet den 28. mars 1832  med subskripsjonsinnbydelse for Den vestlandske Tidende.

Morgenbladet den 28. mars 1832 med subskripsjonsinnbydelse for Den vestlandske Tidende.

Avisen ble første gang presentert gjennom innbydelse til tegning av abonnement i Morgenbladet 28. mars 1832. Innbydelsen lyder som følger:

Subscriptions-Plan

I Haab om kraftig Medvirkning af dannede Medarbeidere agte Undertegnede at udgive et Blad under Navn af

«Den vestlandske Tidende»,

En Avis af blandet Indhold og for alle Stænder.

Dette Blads Tendents vil vorde mercantilsk, politisk og æsthetisk.

De vigtigste og interessanteste Handels- og Skibs-Efterretninger fra Udlandet ville blive meddeelte saa hurtigt som muligt, da Arendals nære Beliggenhed ved Havet og dets betydelige Skibsfart giver fortrinlig Anledning til at erholde saadanne Efterretninger ved Skibsleilighed næsten til enhver Aarstid. Udgiverne meddele af politiske Nyheder kun saadanne, som mottagne ved Sklibsleilighed, kunne interessere ved deres Nyhed eller Vigtighed, og som ei i Forveien ere optagne i de øvrige politiske Blade. Derimod vil Bladet ved enhver Maaneds Ende tillige indeholde en kort Udsigt over eller et Uddrag af de i dette Mellemrum indtrufne interessante politiske Begivenheder.

At levere originale Stykker af æstetisk Indhold, Oversættelser og Uddrag af fremmede Forfatteres Arbeider, hvis Indhold og Omfang maatte egne sig for Bladet, skal ogsaa være Maalet for Udgivernes Stræben.

Med Taknemmelighed modtage de Bidrag af almeen nyttigt og interessant Indhold, saavelsom beviislige Ytringer om det Offentlige, eller om enkelt Personers mislige Færd, hvilke Dhrr. Forfattere ville indsende under Adresse til «Redactionen for Bladet den Vestlandske Tidende i Arendal». Fornærmelige og ugrundede Angreb, stridende mod Trykkefrihedsloven, vorde derimot ei indrykkede. Hvis der ønskes eller tillades, besørge Udgiverne tillige Ortographien eller Stilen retter i de indsendte Bidrag.

Blader, der udkommer, saalænge Dampskibenes Fart varer, hver Tirsdag og Fredag, og om Vinteren hver Tirsdag og Løverdag, vil udgjøre 1/2 Ark i stort Format og blive trykt med samme Sort Typer, som denne Subscriptionsplan.

For Indenbyes-Abbonenter bestemmes Prisen for Halvaargangen til 1 1/2 Spd., der erlægges forskudsviis; Udenbyes-Abbonerere betale tillige den Porto, som efter indgiven underdanigst Ansøgning naadigst maatte vorde bestemt for Bladets Forsendelse med Posterne.

Vort Ønske saavelsom Formaalet for vor Virken skal stedse være at tilfredsstille et dannet og retsindigt Publicums Fordringer med Hensyn til vort Blad, hvis Hovedøiemed er: at nytte og fornøie.

Arendal, i Marts Maaned 1832.

N.F. Hald                           N.M. Aalholm
Cand. Theol.


En god oppsummering av avisens første år gis i Andreas Jensens Større Forretninger i Arendal, utgitt på A. M. Hanches Forlag i Kristiania 1906 som tillegg til avisen. Andreas Jensen var dispasjør og overlærer ved Arendals off. Høiere Almenskole, og hadde i en periode vært Vestlandske Tidendes eier og redaktør.


«Vestlandske Tidende» er en af Norges ældste Aviser – den udkom første Gang 31. Juli 1832 – og er altsaa over 70 Aar gammel.

Bladets Grundlægger og første Eier var N. Chr. Hald – død som Sognepræst til Ringebu og Provst i Provstiet. Han solgte det imidlertid efter et Par Aars Forløb til N. M. Aalholm, død som forhenværende Adjunkt ved Arendals Skole – i Litteraturen bekjent under Pseudonymet Theodor Reginald, hvis Fortællinger i sin Tid gjorde megen Lykke.

Allerede i 1835 overdrog han det til Bogrtrykker L. A. Krohn, der have trykt Bladet lige siden dets første Begyndelse.

I 1856 solgte denne det til T. D. Hjorthøy, der igjen i 1874 solgte det til et Konsortium med Dyrlæge Samuel Olsen som Disponent. Aktierne samledes imidlertid paa færre og færre (tilsidst kun 3) Hænder. I 1893 overtoge Disponentstillingen af O. Abelsæd, der nu eier det sammen med Ludv. Olsen (en Brodersøn af ovennævnte Samuel Olsen).

Bladets første Redaktør var Nils Matias Aalholm. der imidlertid allerde efter 4 Aars Forløb fratraadte denne Stilling, mens han dog i længere Tid vedblev at levere Bidrag til Avisen. Senere havde Adjunkt C. B. Heyerdahl (død som Postmester i Arendal) Redaktionen, om end ikke navngiven.

Efterat Hjorthøy havde kjøbt Bladet, var han selv baade Udgiver og Redaktør, i sidste Egenskab assisteredes han af forskjellige, blandt andet af Rektor Smith, Løitnant i Marinen, senere Kommandørkaptein Chr. Ihlen og Overlærer Salvesen.

I 1865 overdroges Redaktionen til nuværende Dispachør og Overlærer Andreas Jensen, der i 20 Aar var knyttet til Bladet. Efter ham overtog den nuværende Redaktør Abelsæd Redaktionen – der i 1894 tiltraadtes af Overretssagfører Knut Stang, en stærkt politisk interesseret Mand, der førte en fortræffelig Pen. Især var han som litterær Kritiker særlig begavet. I sin korte Arbeidstid erhvervede han sig mange Venner og betydelig Anseelse i journalistiske Kredse. I Januar 1901 tiltraadtes Redaktionen af den endnu i samme virkende John Vemmestad.

Bladets Titel var først «Den vestlandske Tidende», og den udkom i de første 20 Aar i et meget lidet 2-spaltet Format. Fra 1882 har den været Dagblad, og fra 1895 har den havt sit nuværende Udseende – i det Aar fik den ogsaa sit nuværende Navn.

Bladet var i lange Tider et udpræget Sjøfartsorgan, og fraregnet de specielle Sjøfartsorganer er det vel det første Blad, der jevnlig har bragte Artikler angaaende det egentlige Sjøvæsen.

Særlig var dette tilfældet under Dispachør Jensens Redaktion – forøvrigt skriver denne fremdeles Artikler til Bladet, ligesom Skibsreder Axel Smith leverer de velrenomerede, regelmæssige Oversigter over Fragtmarkedets Stilling. Ligesaa leverede Dispachør Brønlund lige til sin Død 1904 stadig Artikler til Bladet.

Bladet begyndte tidlig at holde sine Læsere à jour med den udenrigske Politik, og det er ganske interessant at se, hvormeget Arbeide der i den Henseende blev lagt paa Bladet i den ældre tid, da forholdene lagde adskillige Hindringer i veien for den Side af Jornalistikken.

Naar Bladet i den store Strid stillede sig decideret på Wergelandsvennernes Side, kan maaske Aarsagen dertil delvis søges i, at Henr. Wergeland var en fortrolig Ven af Engebret Hald, Broder af Bladets første Eier. Han var Gjæst hos Hald på Barbogaarden, og de korresponderede ikke saa lidet med hinanden.

Forøvrigt har Bladets ældre Aargange en ganske væsentlig Interesse ved den iltre Skriftvexling, som fandt Sted i dets Spalter imellem – dels navngivne, dels anonyme Indsendere. Disse krydredes undertiden til Læsernes store Moro ved Trykfeil, der listedes ind af en af Bladets Typografer, der var mere skøieragtig end samvittighetsfuld. Det var ham, som en Gang lod daværende Toldkasserer, senere Statsraad O. V. Lange, i en ivrig Avisstrid med stor Indignation udtale, at han «var en Hader af tomme Flasker» (selvfølgelig mente L. Floskler). Af den art præsterede den omtalte Typograf adskilligt.

I politisk Henseende har Vestlandske Tidende altid hævdet afgjorte konservative Anskuelser. Det har den gjort, lige fra det første Øieblik, der egentlig kunde være Tale om politiske Partier i Landet, og det gjør den endnu. Den har vundet større og større Udbredelse i de senere Aar, saaledes at den nu er det mest udbredte konservative Dagblad mellem Bergen og Drammen.

1853: Nedenæs og Robygdelagets Amts-Tidende

Nedenæs og Robygdelagets Amtstidende – Et Blad for Avertissementer, inden- og udenlandske Nyheder ble utgitt i Arendal i 1853 av L. Risum, som både var utgiver og redaktør. Fra 1854 til 1861 ble avisen utgitt i Risør under tittelen Østerriisørs Blad – En Adressetidende for Riisøer, Tvedestrand og Omegn, fra 1860 med O. Andersen som utgiver og redaktør. Fra 1867 til 1924 ble avisen utgitt som Nedenæs Amtstidende og tidvis trykket i Arendal, deretter utgitt som Aust Agder Blad.

1857: Nedenæs og Robygdelagets Amtstidende og Arendals Adresseavis

Nedenæs og Robygdelagets Amtstidende og Arendals Adresseavis. Utgitt av E. F. Juell i Arendal i 1857. Kun et fåtall nummer av denne ene årgangen er kjent.

1874–: Agderposten

Agderposten kom ut første gang 1. juli 1874 i en politisk brytningstid med sterke nasjonale og sosiale strømninger. Avisens grunnlegger, Jens Svendsen, var lærer på Tromøy, men etablerte et boktrykkeri i Arendal samme år som avisen utkom med sitt første nummer.

Av lederen som introduserte avisen, går det frem at Svendsen startet avisen for å gi vanlige lesere – også på bygdene – et talerør og debattorgan de ikke hadde i de avisene som på den tiden var etablert i Arendal by og i daværende Nedenes amt.

Avisen var en Venstre-avis helt frem til partisplittelsen i 1972, da den en stund fulgte Det Nye Folkepartiet og senere har fortsatt uten noen partitilknytning – utenom at den i vedtektene er forpliktet til å arbeide for en liberal og demokratisk samfunnsutvikling.

Jens Svendsen satt som redaktør og eier av Agderposten fra 1874 til 1919 – de siste årene sammen med sin sønn Jens Svendsen jr. I 1919 overtok aksjeselskapet Agderposten AS eierskapet og driften av avisen. Styret besto av foregangsmenn fra distriktet, banksjef i Nedenes Sparebank Gjerulf Fløistad, stortingsmann Torjus Værland, skogeier Aslak Kateraas og bonde Halvor Olstad. Svendsen var også med i styret.

Redaktør under det nye regimet ble Jens Vevstad, forretningsfører ble Aadne Eikeland, innflyttet fra Haugesund. Vevstad satt som redaktør til 1928, da Magne Torsvik overtok. Økonomien som var skral – presset som avisen var av konkurransen med Vestlandske Tidende – tok seg noe opp, men stadige konflikter i trykkeriet og misnøye med redaksjonen gjorde at styret etter hvert gikk lei.

I 1936 overtok så høyesterettsadvokat Christian Stray, disponent Alv Kristiansen og den nye redaktør Robert Knudsen aksjene i AS Agderposten. Stray – som da satt på Stortinget for Venstre – ble etterhvert eneeier av avisen. Etter krigen var Sigurd Svendsen redaktør, han ble avløst av Einar Gauslaa som preget avisen i 32 år – noen av dem sammen med nyhetsredaktør Bjarne Aagaard Strøm – frem til han ble pensjonert i 1978. Gudleiv Breidvik var trykkerisjef, mens Esther Axelsen styrte økonomien i en årrekke som disponent. Gauslaa ble avløst av Thor Bjørn Seland, som i en del år delte ansvaret med Jens Petter Christensen. Stein Gauslaa, sønn av Einar, overtok etter Seland i 1996 og var avisens ansvarlige redaktør til høsten 2009.

Da Chr. Stray omkom i en trafikkulykke i 1981, overtok hans datter, juristen Anne Lise Sijthoff Stray, aksjene i avisselskapet og vervet som styreleder. I 1997 overførte hun igjen aksjene til sine barn og barnebarn, men forsatte til 2003, da hennes sønn Willem Sijthoff overtok som styreleder.

Fra www.agderposten.no

1879–1903: Nedenes Amts Landbotidende

Nedenes Amts Landbotidende ble utgitt i Arendal 1879–1903, først med undertittel Nyheds- og Avertissementsblad, deretter Ugeblad for Nedenes Amt. Avisen ble «Udgivet paa Arendals Bogtrykkeris Forlag under Ledelse af Landhusholdningsselskabets Bestyrelse».

1885–1887: Arendals Avis

Arendals Avis ble utgitt i Arendal 1885–87, med undertittel Norsk Skibsfartstidende, med Frithjof Foss som redaktør. Avisen utkom med 2 til 3 nummer ukentlig.

Avisen ble først trykket hos J. C. Holst i Risør, men fra nr 29/1885 hos Gjeruldsens Bogtrykkeri i Arendal, og fra nr 99/1886 hos «Et Interessentskabs Trykkeri».

1888: Samhold Avis
Samhold ble utgitt 2 ganger ukentlig i Arendal i 1888, muligens også 1887–1889, av Arbeiderforeningen Samhold, med Andreas Hansson som redaktør.
1889–1891: Agderposten Ugeudgaven

Agderpostens Ugeudgave kom ut årene 1889–1891.

1890: Samfundsvennen
Samfunnsvennen ble utgitt 2 ganger ukentlig i Arendal 1890, trykket i Samfunnsvennens Bogtrykkeri.
1898–1900: Handels- og Industribladet

Handels- og Industribladet ble utgitt ukentlig i perioden 1898–1900, først med undertittelen Upolitisk Nyheds- og Avertissementsblad. Specielt Organ for Industrivirksomhed., fra 1890 Avertissementsblad for Arendal og Omegn.

Avisen ble først trykket i Lillesands- og Grimstadpostens Bogtrykkeri, fra nr 4/1898 hos John S. Olsens Bogtrykkeri, og fra nr 1/1899 i J. Svendsens Bogrtrykkeri.

1903–1904: Agdesidens Blad

Agdesidens Blad ble utgitt som dagsavis i årene 1903–1904, med J. F. Vinsnes som redaktør.

Avisen ble trykket i AS Agdesidens Blads Bogtrykkeri.

1906–1941 og 1945–: Tiden

Tiden – Organ for Det norske Arbeiderparti i Aust-Agder utkom som dagsavis i Arendal fra 1906 til 1941 og deretter fra 1945 til den ble slått sammen med Dagbladet Sørlandet i Kristiansand i 197x.

Redaktører:

  • 1906–1916 Mikael Bie
  • 1916–1918 Antonsen-Nøkleby
  • 1918 Ole Øisang
  • 1918 A. Eines
  • 1918 O. H. Maurstad
  • 1918–1921 Carl S. Hornli
  • 1921–1923 Ingvald B. Jacobsen
  • 1924–1938 Ola Solberg
  • 1938–1940 Alf Salvesen
  • 1945–1946 Paul Hovd-Nilsen
  • 1947–1948 Sverre Sulutvedt
  • 1948–1960 Thomas Trommestad
  • 1960–1963 Egil Eggen
  • 1963– Odd Lien og Jens Kvale

Avisen ble 1906–1918 trykket i Lillesand-Grimstadpostens Bogtrykkeri i Grimstad; 1918–1923 i Tidens Trykkeri, Arendal; 1923–1930 Aust Agder Bok & Akcidenstrykkeri; 1930–1940 A/L Aust-Agder Arbeiderpartis bladforenings trykkeri; 1945–1947 A/S Agderposten; 1947–1960 Tidens Trykkeri; 1960–1963 Sørlandets trykkeri, Kristiansand; 1963–197x Agder Arbeiderpresse A/Ls trykkeri.

Forfatteren Sigurd Evensmo arbeidet som journalist i Tiden i 1931.

1937–1939: Agder Folkeblad

Agder Folkeblad ble utgitt som dagsavis i årene 1937–1939, med undertittelen Dagblad for Aust Agder fylke. Utgiver var Bondepartiet i Aust-Agder og redaktør Arne Pauss Pausett.

Avisen ble trykket i AS Arendals Bogtrykkeri.

1939: Folkevår

Folkevår – Blad for kristenfolket i Aust-Agder ble utgitt med i alt 17 nummere av Høyers Kristelige Bokhandel i 1939, med Olaf Windelwey som redaktør.

Bladet ble trykket i Napers Boktrykkeri i Kragerø.

1940: Fellesutgaven

Fellesutgaven var en felles utgave av avisene Agderposten, Tiden og Vestlandske Tidende, utgitt i den første perioden av den tyske okkupasjonen under 2. verdenskrig (nr 1, 13. april–nr 7, 20. april). Redaktører var Leif Frodesen, Robert Knudsen og Alf Salvesen.

Avisen ble trykket i A/L Aust-Agder Arbeiderpartis bladforenings trykkeri.

1951: Arendalsposten

Arendalsposten – Organ for Arendal lag av Kristelig Folkeparti ble utgitt fra januar til oktober 1951. Redaktører var Gunleif Myhren og Gunnar Olsen.

Avisen ble trykket i Dagbladet Tidens trykkeri.

Det var således mer enn 50 år siden forrige gang en ny avis ble utgitt i Arendal da Arendals Tidende utkom med sitt første nummer 4. januar 2006. Avisen utkommer onsdag og lørdag, med Nils P. Vigerstøl som redaktør. Avisen trykkes i Nr1Trykk AS, Larvik. Sammen med Agderposten er Arendals Tidende de eneste papiraviser som kommer ut i byen i dag.

En særgruppe «aviser» er russeavisene, med Arendal Gymnas’ Russerøsten som den fremste. Disse gjenstår å dokumentere.

Tidsskrifter

Universitetsbibliotekets fortegnelse Norske Tidsskrifter. Bibliografi over periodiske skrifter i Norge inntil 1920 (Oslo 1940 – N.T.) angir nedenstående utgivelser i Arendal i denne perioden. Denne bibliografien omfatter ikke f.eks. menighetsblader, klubborganer, forretningsmeddelelser, kalendere, julehefter, leilighetsblad og årsberetninger uten egentlig tidsskriftstoff. Disse er heller ikke medtatt her.

1837–1839: Den erfarne Landmand

Den erfarne Landmand utkom med 2 årganger i Arendal i årene 1837 til 1839. Redaktør var Jacob Sverdrup, og bladet var trykket hos Hald og Krohn.

2. utgave Christiania 1844.

1839–1840: Musikalsk Søndagsblad

Musikalsk Søndagsblad utkom i Arendal med tilsammen 26 nr i perioden 1839–1840. Utgiver var F. W. Thoschlag.

Trykket hos Hald og Krohn.

1845–1846: Norge og Amerika

Norge og Amerika. Et maanedligt Flyveblad. Årg. 1 1845/46– 2 1846/47. Utgitt i Arendal juli 1845–juni 1846, deretter i Kristiania fra juli 1846 til mars 1847. Redaktør var Johan R. Reiersen fra juli 1845 til juli 1846, deretter Elise Amalie Tvede (Wærenskjold) fra juli 1846 til mars 1847. Forlegger Chr. S.Reiersen juli 1845 til august 1846, deretter Elise Tvede fra september 1846 til mars 1847. (N.T.S. s 96)

En god oversikt over forfatteren og emigrantpioneren Johan Reinert Reiersen (1810–1864) fra Holt, hans liv og virke gis i Odd M. Syversen: Johan Reinert Reinertsen, Aust-Agder-Arv 1979–80 ss. 132–165.

1858–1864: Den norske Folkeskole

Den norske Folkeskole – Tidsskrift for Lærere, Forældre og andre Opdragere utkom i årene 1858 til 1864 i Arendal. Tidsskriftet var startet i Kristiania i 1852 av Knud Knudsen, P. Andresen og O. Vig, og ble etter Arendalsperioden igjen utgitt i Kristiania som Et Ugeskrift for Lærere og andre Venner af Oplysningen fram til 1872.

Utgivere i Arendalstiden var G. Bergh 1858–1863, og A. Feragen 1858–1864, forleggere D. H. Smith 1858–1860 og J. S. Fabricius 1861–1863. Trykt hos T. D. Hjorthøy.

1860: Dukkernes Blad

Dukkernes Blad. Redaktør Jens Vevstad skriver i brev til Universitetsbiblioteket 30. desember 1943 følgende:

Det er jo så at Universitetsbiblioteket gjerne vil få opplysninger om hittil ukjente tidsskrifter o.l. [….] «N.T.» (Bibliografien Norske Tidsskrifter, som Universitetsbiblioteket utgav i 1940, min anm.) har heller ikke «Dukkernes Blad» som tannlege Moe i Arendal (far til tegneren Louis Moe og fru Nina Moe Leganger) gav ut sist i 1860-årene. Dette blad har jeg aldri kunnet få tak i, men jeg ser i katalogen over Thv. Boecks bibliotek (sp. 66) at han hadde nr. 1. Men katalogen nevner ikke at tannlege Moe var redaktør av bladet.»

1863–1866: Efterretninger for Søfarende
Efterretninger for Søfarende ble utgitt i Arendal i årene 1863 til 1866 av E. Brønlund og A. O. Andersen.
1875–1878: Zions Vægterrøst

Zions Vægterrøst utkom i Arendal 1875–1878. Redaktør og utgiver var Lars Goderstad, forlegger Chr. Smidt.

1880–1885: Nedenæs Amts Landbotidende
Nedenæs Amts Landbotidende utkom med 6 årganger i Arendal i årene 1880 til 1885.  Bladets redaksjon var Landhusholdningsselskabets Bestyrelse og forlegger Arendals Bogtrykkeri.
1886–1887: Nordisk Frimærkeblad

Nordisk Frimærkeblad utkom i Arendal 1886–1887, deretter i Skien. Utgiver og forlegger var G. O. Ulleberg. Tidsskriftet fortsatte som Nordisk filatelistisk Tidsskrift fra 1893.

1886–1888: Spidskuglen

Spidskuglen – Humoristisk, satirisk Ugeblad for Arendal og Omegn utkom i Arendal 1886–1888, første år under tittelen Spiskula – Humoristisk, satirisk Ugeblad, i alle brugelige Koulører for Arendal og Omegn.

Redaktør og utgiver var Thomas Andreas Heimdal.

1887: Totalisten

Totalisten. Redaktør Jens Vevstad skriver i brev til Universitetsbiblioteket 30. desember 1943 følgende:

«Det er jo så at Universitetsbiblioteket gjerne vil få opplysninger om hittil ukjente tidsskrifter o.l. Jeg fikk nylig tak i et nr. av et blad som ikke er nevnt i «Norske Tidsskrifter» (Bibliografien Norske Tidsskrifter, som Universitetsbiblioteket utgav i 1940, min anm.): Totalisten. Organ for Totalafhold i Særdeleshed og Edruelighed i Almindelighed. Udgivet og redigeret af lærer A. Askeland. Bladet ble trykt i Arendals Bogtrykkeri. Det er nr. for 26. mai 1887 jeg har, – det er på 4 sider i kvartformat. Jeg har ikke set mer enn dette ene nr. av bladet, som var helt ukjent for meg – og vistnok også for andre samlere av Arendalstrykk. Det er ikke noe ved innholdet, men bladet bør likevel registreres.»

1889: Skandinavisk Organ for Norge, Sverige og Danmark

Skandinavisk Organ for Norge, Sverige og Danmark utkom med 1 nr i 1889.

Redaktør og utgiver var J. Thorbjørnsen.

1889–1893: Norske Turnnotitser

Norske Turnnotitser – Samlede og udgivne for de norske Turnforeninger utkom i Arendal i årene 1889–1893.

Redaksjon og utgiver var Arendals Turnforenings Bestyrelse, forlag Arendals Turnforening, trykt i Agderpostens Bogtrykkeri.

1889–1899: Tempelsvøben

Tempelsvøben utkom i Arendal 1889–1891 og deretter i Kragerø 1892–1899. Fortsatte deretter å utkomme i USA. Utgiver var Aanen Reinertsen 1889–1890, deretter Amund Waag.

Se også Stridsmannen.

1889–1908: Budbæreren

Budbæreren. Organ for den evangelisk-lutherske Frikirke. Ble først utgitt i Kragerø fra 1883 til 1885, deretter i Arendal fra 1889 til 1908, da utgivelsen ble flyttet til Moss. Redaktør i Arendalstiden var Chr. H. Lund (1889–1917).

1890–1893: Stridsmanden

Stridsmanden utkom i Arendal 1890–1891 og deretter i Kragerø 1892–1893. Utgiver var Amund Waag.

Se også Tempelsvøben.

1897–1900: Skogstjernen

Skogstjernen – Blad for Ungdommen. Utkom med uregelmessige mellomrom fra 1895 til 1915 skiftevis i Kristiania, Mandal og Arendal (1897–1900). Redaktør i hele perioden var Henrik Nilssen,

  • I. Nr. 1–24. 1ste oktbr. 1895–30te septbr. 1896. «Lindesnes»s aktietrykkeri ved Gustav E. Olsen. Mandal 1896. 4to. [6], 188, [2] s. –
  • II. No. 1–24. 1ste oktober 1896–30te september 1897. 2. aarg. S. Mittets bogtrykkeri. Kristiania 1897. 4to. [6], 176, [2] s. –
  • III. Nr. 1–24. 1ste oktober 1897–30te september 1898. 3. aarg. Arendals Bogtrykkeri. Arendal 1898. 4to. [6], 188, [2] s.
  • 1900 og 1903 begge merket: årg. 6
  • Fra 13 (1907/10): ny årgangsnummerering regnet fra startåret 1895

Ikke utgitt: 1901–1902, 1905–1906

1901–1903: Arendals ynglingeforenings Maanedsblad

Arendals ynglingeforenings Maanedsblad er registrert i Universitetsbibliotekets fortegnelse med 5. til 7. årgang 1901 til 1903. Det må jo bety at bladet utkom allerede fra 1897, men disse er ikke i NB.

1904–1910: Brevduen

Brevduen. Organ for den kristelige foreningen «Broderkretsen paa havet» i Norge og Danmark, ble utgitt i Arendal fra september 1904 til februar 1910. Redaktører i denne perioden var O. A. Lützow Holm fra 1895 til 1926, samt Wilhelm Rasch fra 1907 til 1926.

Tidsskriftet utkom i perioden 1888 til 1927, da det gikk inn i Bud fra havet. Det hadde flere utgivelsessteder: Kristiania 1888–1894, 1901–1904, 1909–1919, Risør 1895–1900, Lillesand 1920–27 og altså Arendal i tiden 1904 til 1910.

1914: Arendals kr. ungdomsforenings Maanedsblad

Arendals kr. Ungdomsforenings Maanedsblad utkom kun med én årgang (5 nr) i 1914.

1919–1927: Egden

Egden. Avholdsblad for Aust-Agder fylke ble utgitt i Arendal i årene 1919 til 1927. Redaktører var Nils Hjelmveit (1919), A. M. Terjesen (1919–1920), Kitty Knudsen (1920–1925).

Utgiver Nedenes distriktslosje av I.O.G.T. 1919–1920, Aust-Agder distriktslosje av I.O.G.T. 1920–27.

Utkom igjen i 1929 med en ny årgang.

1919: Edderkoppen
(Ikke omtalt i «Norske Tidsskrifter»)
1919: Sønner av Norge
(Ikke omtalt i «Norske Tidsskrifter»)
1921: Finkammen
(Ikke omtalt i «Norske Tidsskrifter»)
1920-1921: Agders Folk og Land

Agders Folk og Land. Lokalhistorisk tidsskrift for Agdesiden. Utkom med i alt 4 nr i tiden 1920 til 1921. Redaktør og utgiver var J. Antonsen Nøkleby.

I Jens Vevstads etterlatte papirer ligger en liste med følgende påskrift:

«Denne listen er utarbeidet av redaktør, forfatter og gårdbruker Jens Vevstad, Gjerstad i Aust-Agder, sommeren 1943. Ett eksemplar av den er sendt til førstebibliotekar W.P. Sommerfeldt, Unversitetsbiblioteket.»

Listen bringer interessante opplysninger om flere Arendals-tidsskrifter som Vevstad påpeker ikke er omtalt i 1940-bibliografien. Vevstad opplysninger er såpass interessante at vi gjengir her de deler av listen som angår Arendal:

Hermes

Hermes. Utgiver megler og dispasjør A.F.Jæger, Arendal 1836. Om dette bladet vet jeg bare at det 24. oktbr. 1836

«naadigst behaget Hans Majestet at resolvere:
Det af Mægler og Dispacheur A.F.Jæger i Arendal udgivende Ugeskrift «Hermes» indtil videre naadigst maa tilstaaes saadan Moderation i Portoen, at det kan forsendes med Posterne her i Riget, efterhaanden som Rummet i Postkuffertene og Postsækkerne tillader det, med at der til sædvanlig Deeling mellom Postcassen og Postmesteren afgives til Postvæsenet 1/3 af hvad der af Abonnenterne erlægges for Bladet».

I Finans- og tolldepartementets brev til amtet om portomoderasjonen, som jeg har avskrift av, opplyses at deptet ved sirkulære til samtlige postkontorer har tikjennegitt «at Prisen paa Ugeskriftet bliver af Abonnenterne at erlægge med 3 Spd. for Aargangen, hvoraf 1 Spd. tilfalder Postvæsenet». A. F. Jæger døde 28. febr. 1837, så bladet gikk vel snart inn. Det har ikke lyktes meg å komme over noe ekspl. av Hermes eller få mer greie på bladet.

Vort Land

Vort Land. Originalt tidsskrift af Israel Denn (sic), (Fridtjof Foss). Norske Tidsskrifter har bare 1. bind (1881–82). J. B. Halvorsen og Hjalmar Pettersen kjenner også bare 1. bind. Men jeg har også 1. og 2. hefte av 2. bind – et dobbelthefte på 96 sider. Det er trykt i Mallingske boktrykkeri, Kristiania 1883.

Sønner av Norge

Sønner av Norge. Tidsskrift til hævdelse af ungdomsidealer. Redaktør: Gårdbruker B. T. Helgaar, Arendal. Bladet skulle komme en gang ukentlig. Jeg har bare nr. 1, 21. mars 1919.

Dette blad ble trykt i Arendals Boktrykkeri, men B. T. Helgaar fikk så tak i noen gamle typer og laget seg et lite privat trykkeri i sitt hjem på Songe i Arendal. Der trykte han i april 1919 «Spaadommen om Messias» nr 1, og så kom «Socialisten Messias. Ukeskrift a 12 øre«. Jeg har nr 3, trykt i mai 1919. Disse blade er nok rariteter, men ellers ikke av særlig interesse. B. T. Helgaar eller Birger Thorsen som var hans vanlige navn, ble straks etter erklært sinnsyk, og dermed sluttet hans virksomhet som bladutgiver.

Edderkoppen
Edderkoppen. Vittighetsblad for Ærendal og Bærbu. Jeg har bare nr. 1 for 9. juli 1919. Det var tanken at bladet skulle fortsette – der ble lovet premie for de beste bidrag – men jeg tror ikke der kom mer enn dette ene nr. Og det kunne saktens være nok.
Saksen

Saksen kom fra 1911 til de banketter Norsk Presseforbund hvert år holdt i forbindelse med årsmøtet. Se Norsk Presseforbund 1910–1935 s. 54–55. Ifølge samme kilde (s. 82) er samtlige eksemplarer av Saksen nr. 6 forsvunnet, men dette er ikke helt riktig, da jeg har et eksemplar av nummeret.

Søndags Magasin

Søndags Magasin (nevnt i N.T. s 84) fulgte også med Agderposten som tillegg, og visstnok med en rekke andre aviser.